Du får alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og mange har rett til Avtalefestet pensjon (AFP).
Folketrygden utbetaler normalt mest
Alle som bor eller jobber i Norge opparbeider rett til alderspensjon fra folketrygden. Alle som er født etter 1962 tjener opp 18,1 prosent i pensjon i året, av lønn fra første krone, opp til ca 842.000 kroner eller 7,1 G der G står for grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet er 124.028. Du tjener opp pensjon til du er 75 år.
En tommelfingerregel er at du får rundt 36-50 prosent av lønnen i alderspensjon fra folketrygden, dersom du er født mellom 1963 og 1993, og går av ved 67 år. Da forutsetter vi at du jobber heltid i 40-45 år med en normal lønn. Har du hatt gjennomsnittlig veldig høy lønn gjennom karrieren eller har en kort yrkeskarriere, får du relativt lite fra folketrygden. Har du hatt relativt lav lønn, eller har en lang yrkeskarriere, kan du få mer enn dette fra folketrygden.
Levealdersjustering - pensjonen blir justert for levealder
Vi lever lenger enn før, og derfor er det innført levealdersjustering. Levealdersjustering betyr at alderspensjonen blir tilpasset forventet levealder for hvert årskull.
Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden mellom 62 og 75 år. Starter du uttaket av pensjon tidlig, blir årlig pensjon mindre. Jobber du lenge og utsetter uttaket blir alderspensjonen høyere. På den måten kan du motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å utsette pensjonsuttaket.
Du kan logge deg inn på Din pensjon på nav.no for å få relativt treffsikre prognoser for din pensjon eller bruke den forenklede pensjonskalkulatoren for å få (raskt) svar.
Tjenestepensjon er pensjon fra arbeidsgiver
Arbeidstagere har krav på tjenestepensjon fra arbeidsgiver. I privat sektor kalles dette obligatorisk tjenestepensjon (OTP), mens pensjonsordningen for ansatte i stat og kommune kalles offentlig tjenestepensjon.
Tjenestepensjon i offentlig sektor
De som jobber i stat, kommune, fylkeskommune, helseforetak eller i en virksomhet med offentlig tilknytning har offentlig tjenestepensjon. Det er også noen som jobber i en stilling i privat sektor som har offentlig tjenestepensjon. Du tjener opp tjenestepensjon inntil en inntekt på 12 G.
Født før 1963
Offentlig tjenestepensjon er en ytelsespensjon. Det du får fra folketrygden (Nav) og offentlig tjenestepensjon (fra KLP, kommunale pensjonskasser eller fra Statens Pensjonskasse) skal til sammen bli omtrent 66 prosent av sluttlønn (pensjonsgrunnlag) hvis du har full medlemstid (30 år).
- Det er først og fremst de som er født i 1958 eller tidligere og som har full opptjening når de er 67 år, som får 66 prosent av lønnen (pensjonsgrunnlaget) i pensjon. Reglene om individuell garanti bidrar til dette.
- Er du født i årene 1959 til 1962, kan du få en samlet alderspensjon mellom 62 og 65 prosent fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon ved 67 år. Dette forutsetter at du har full opptjening, har 30 års opptjeningstid på heltid, og tar ut pensjon fra KLP og NAV ved 67 år.
Har du offentlig tjenestepensjon i KLP kan du logge deg inn på Min side. Når du har logget deg inn, kan du i vår pensjonskalkulator sjekke hvor mye du kan få i pensjon fra KLP, folketrygden og andre pensjonsordninger som er registrert i Norsk pensjon. Sjekk hva som skjer med pensjonen din om du jobber noen måneder eller år til. Vær klar over at tjenestepensjonen også kan bli lavere om du jobber etter 67 år.
AFP 62-67
For de som er født i 1962 eller tidligere er AFP innen offentlig tjenestepensjon en tidligpensjonsordning som bare utbetales mellom 62 og 67 år.
Født etter 1962
Du får mindre enn 66 prosent i samlet alderspensjon ved 67 år, men du kan få mer enn 66 prosent i samlet alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon om du jobber lenger enn 67 år. Alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon blir i stadig større grad avhengig av når du er født og hvor lenge du jobber.
Levealdersjustering får økt betydning for pensjonen for yngre årskull
Også offentlig ansatte må regne med å stå lenger i jobb enn til 67 år for å oppnå 66 prosent i samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon. Den viktigste årsaken til det er den nevnte levealdersjusteringen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen. Den gjelder både for folketrygden og for offentlig tjenestepensjon. Vil du ikke jobbe lenge for å få mer i pensjon, må du akseptere lavere pensjon eller spare mer på egen hånd.
Endret offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1963 eller senere
Opptjeningsreglene for offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1963 eller senere ble endret fra 2020. Det er endret til en pensjonsordning som ligner på folketrygden. Pensjonen blir beregnet uavhengig av hvor mye du får fra folketrygden og du får mer i pensjon desto lenger du jobber.
Livsvarig AFP kan gi god pensjon
Mange i privat sektor som jobber i virksomheter med tariffavtale, har rett til pensjon fra AFP-ordningen som utbetales livsvarig.
Offentlig ansatte skal fra og med 1963-kullet få en AFP som utbetales livsvarig.
Den livsvarige AFP'en har opptjening frem til 62 år, og kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 70 år. For å få AFP må du oppfylle visse krav, blant annet må du være i jobb når du skal ta ut AFP. Som en tommelfingerregel kan du gå ut fra at AFP vil utgjøre rundt ti prosent av lønnen om den tas ut fra du er 67 år.
Hvis du ikke oppfyller kravene til å få AFP kan du miste retten til AFP. Den endelige utformingen av AFP livsvarig for de med offentlig tjenestepensjon er ikke vedtatt.
Offentlig tjenestepensjon er mer enn alderspensjon
I tillegg til alderspensjon er uførepensjon, AFP og etterlattepensjon inkludert i offentlige tjenestepensjon.
Tjenestepensjon i privat sektor
Innskuddspensjon er den dominerende tjenestepensjon i privat sektor
De aller fleste i privat sektor har nå innskuddspensjon. Arbeidsgiver sparer en prosentandel av lønnen for deg og du kan normalt selv velge hvordan pengene skal plasseres. Pengene kan tidligst tas ut som pensjon fra du er 62 år. Pensjonen må utbetales over minst ti år og minst til du er 77 år. Arbeidsgivers sparer mellom 2 prosent og 7 prosent av lønn inntil 7,1 G (ca. 842.000 kroner), og kan være inntil 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G (ca. 1,4 millioner).
En tommelfingerregel er at tjenestepensjon fra privat sektor samlet sett vil utgjøre omtrent ti prosent av lønnen. Men dette vil variere med hvor mye som er innbetalt og avkastningen du får på pensjonspengene. Hvor mange år du til sammen har hatt en form for tjenestepensjon har også avgjørende betydning. Logg inn på norskpensjon.no eller hos din pensjonsleverandør for å finne ut mer om dine pensjonsrettigheter i privat sektor.
Vær klar over at innskuddspensjon i privat sektor som standard opphører etter 10 års utbetaling eller når du er 77 år. Du kan ved uttakstidspunktet be om at den utbetales over en lengre periode eller så bør du spare penger til sen alderdom.
Ytelsespensjonen i privat sektor er i stor grad lukket
Tidligere var ytelsespensjon den vanligste pensjonsordningen i privat sektor. Selv om de fleste privatansatte nå tjener opp pensjonen sin i en innskuddsordning kommer størstedelen av pensjonsutbetalingene fortsatt fra ytelsesordninger eller fripoliser fra en slik ordning. Pensjonsytelsene kan være gode for de som har lang opptjening i en slik ordning, men det er relativt få som har lang opptjening i ytelsespensjon i privat sektor.
Hybridpensjon eller tjenestepensjon er et alternativ
Hybridpensjon ligner på innskuddspensjon i oppsparingsperioden og ytelsespensjon i utbetalingsperioden. Denne ordningen er nokså ny og det er ikke mange virksomheter som har den.
Du kan spe på med egen sparing
Det kan være fornuftig å spare ekstra til alderdommen selv. Du kan se på det som utjevning av inntekt. Du får litt lavere forbruk mens du jobber og kan bruke litt mer penger når du har masse fritid og forhåpentligvis relativ god helse som alderspensjonist.