Pensjonen blir lavere for yngre årskull om de vil ta ut pensjonen fra samme tidspunkt som eldre årskull. Ved å vente med å ta ut pensjonen, kan de yngre få like høy pensjon som de eldre.
Hvorfor blir pensjonen levealdersjustert?
Det blir stadig færre yngre arbeidstakere som finansierer pensjonsordningene gjennom å betale skatt. Levealdersjusteringen er innført for å redusere denne kostnadsøkningen og for å stimulere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.
Slik levealdersjusteres pensjonen
Offentlig tjenestepensjon blir levealdersjustert tilsvarende som folketrygden, men fra og med 1954-kullet innføres begrepet justeringstall. Det er enten forholdstall eller delingstall. Levealdersjusteringen gjennomføres ved å dele pensjonen på disse nøkkeltallene.
Født før 1954
Gammel folketrygd og offentlige tjenestepensjon (bruttoordningen) blir levealdersjustert med forholdstall til og med 1953-kullet.
Overgangskullene 1954-1962
Alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon skal justeres for forventet levealder for årskullet, tidligst ved 67 år eller ved senere uttak.
Ny folketrygd innføres gradvis fra 1954-1962 årskullet, og gjelder fullt ut fra 1963-kullet. Ny folketrygd tjenes opp i en pensjonsbeholdning som blir omregnet til pensjon og levealdersjustert ved hjelp av delingstall fra uttakstidspunktet. Ny folketrygd fases gradvis inn fra og med 1954-kullet, slik at årskullene fram til og med 1962 vil få beregnet pensjonen både med delings- og forholdstall.
En viktig forskjell på gammel og ny folketrygd er at i gammel folketrygd opptjener du en pensjonsrettighet, mens i ny folketrygd tjener du opp en pensjonsbeholdning. Dette er bakgrunnen for at man må benytte forholdstall og delingstall for å levealdersjustere pensjonen.
Justeringstall er et nytt begrep innen levealdersjustering
I beregningen av tjenestepensjonen, skal levealdersjusteringen skje med det som kalles justeringstall. Det er et nytt begrep som levealdersjusterer alderspensjon fra bruttoordningen i offentlig tjenestepensjon. I praksis er det forholdstall eller delingstall.
Den delen av tjenestepensjonen som skal samordnes med gammel folketrygd skal levealdersjusteres med forholdstall (justeringstall utledet av forholdstall er det samme som forholdstallet). Den delen av tjenestepensjonen som skal samordnes med ny folketrygd skal levealdersjusteres med justeringstall beregnet av delingstall. Det er delingstallet på uttakstidspunktet dividert med 13,42.
Samordning er fradrag for folketrygd
Dagens offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) skal beregnes i forhold til folketrygden (samordnes). Samordningsfradraget er et fradrag for en beregnet folketrygd. Forskjellen mellom brutto tjenestepensjon og samordningsfradraget utgjør litt forenklet netto tjenestepensjon. KLP utbetaler netto tjenestepensjon, men sjekker først om du har rett til individuell garanti.
De som er født i 1954-1962 får en en del samordnet og levealdersjustert med ny folketrygd og en del er levealdersjustert og samordnet med gammel folketrygd.
Er du født i 1963 eller senere
Fra og med 1963-kullet blir levealdersjusteringen kun bestemt av delingstallene. Det gjelder både i folketrygden og i offentlig tjenestepensjon.
Er du født i 1963 eller senere, tjener du opp tjenestepensjonen på en ny måte fra 2020. Du får justert pensjonen etter forventet levealder på uttakstidspunktet.
Har du tidligpensjon fra en stilling med særaldersgrense skal ikke denne levealdersjusteres før 67 år. Når du blir 67 år får du en levealdersjustert alderspensjon som beregnes etter reglene for årskullet ditt.
Slik beregnes nøkkeltallene for levealdersjustering
Innen juli det året et årskull fyller 61 år, regner NAV levealdersjusteringen for årskullet. Dette er likt for kvinner og menn og for alle yrkesgrupper. Levealdersjusteringen påvirker størrelsen på den årlige pensjonsutbetalingen på det tidspunktet du tar ut pensjon. Pensjonen blir utbetalt livsvarig.
Du kan lese mer om levealdersjustering, forholdstall og delingstall hos NAV.