For deg som er født i 1963 og senere er det kommet nye pensjonsregler. Alderspensjonen vil bestå av flere ulike deler. Her får du en oversikt over de ulike delene pensjonen din kan bestå av.
For deg med særaldersgrense på 60 år og som er født fra 1963 til og med 1969
Du vil ha ulike muligheter avhengig av når du ønsker å ta ut pensjon. Tidligpensjon er alternativet du har før du fyller 62 år. Fra 62 år har du to alternativer, tidligpensjon eller alderspensjon etter nye regler.
Hvis du ønsker å ta ut pensjon før du er 67 år
Hvis du ønsker å ta ut pensjon før du fyller 67 år, har du flere muligheter. Dine alternativer avhenger av alderen din og det tidspunktet du ønsker å ta ut pensjon.
- Ønsker du å ta ut pensjon før du er 62 år kan du få en tidligpensjon
- Ønsker du å ta ut pensjon når du er mellom 62 og 67 år, har du to muligheter. Du kan velge mellom tidligpensjon eller alderspensjon.
Tidligpensjon
Tidligpensjon er et alternativ dersom du skal redusere stillingen din eller slutte helt å jobbe mellom 57 og 67 år. Dette er en videreføring av gamle regler. For deg som er født i 1963 blir tidligpensjon utbetalt til og med måneden du fyller 67 år. Fra 67 år vil du få alderspensjon. For deg som er født i 1964 og senere kan dette tidspunktet øke med en måned for hvert årskull. Samtidig som du tar ut tidligpensjon sparer du alderspensjonen din. Du kan også kombinere tidligpensjon med alderspensjon fra NAV.
Hvis du velger tidligpensjon, får dette konsekvenser for AFP livsvarig fra 67 år. Du vil nemlig ikke oppfylle kravene til AFP livsvarig, men kan da ha rett til betinget tjenestepensjon i stedet.
Slik blir tidligpensjon for ditt årskull
- Du får 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt. Men, hvis du ikke har vært medlem i pensjonsordningen i 30 år, vil beløpet du får bli mindre.
- Hvis summen av alderen din og antall år du har jobbet (opptjeningstid) til sammen blir 85 år, kan du gå av med tidligpensjon inntil 3 år før aldersgrensen din, altså tidligst ved 57 år. Dette kalles for 85-års regelen.
- Du kan starte å ta ut denne pensjonen fra du er 57 til 67 år gammel.
- Hvis du fortsetter å jobbe på en arbeidsplass med offentlig tjenestepensjon mens du tar ut tidligpensjon, vil beløpet du får i pensjon bli redusert.
- Når du velger tidligpensjon, kan du ikke få AFP livsvarig. Du kan da ha rett på betinget tjenestepensjon istedet.
- Når du fyller 67 år stopper tidligpensjonen, og du går over til pensjon etter nye regler og eventuelt særalderspåslag fra KLP.
- Du kan kombinere denne pensjonen med alderspensjonen fra NAV.
Alderspensjon
Velger du alderspensjon, kan du som er født i 1963 tidligst ta ut pensjon fra fylte 62 år. For deg som er født i 1964 og senere kan tidspunktet for når du kan ta ut pensjon øke med en måned for hvert årskull. Du kan jobbe så mye du ønsker ved siden av pensjonen, uten at den blir redusert. Dette gjelder inntekt både fra offentlig og privat sektor. Pensjonen vil blir høyere jo lengre du venter med å ta den ut, og den blir utbetalt resten av livet. Du kan også kombinere alderspensjon med alderspensjon fra NAV.
Alderspensjonen er bygget opp slik at den består av flere ulike pensjonsdeler, som du kan ta ut fra samme eller ulike tidspunkt:
- Alderspensjon opptjent før 2020
- Påslagspensjon
- AFP livsvarig eller betinget tjenestepensjon
- Særalderspåslag
Her kan du lese mer om de ulike pensjonsdelene i alderspensjonen.
De nye reglene om særalderspåslag
Velger du alderspensjon, kan også ha rett på et særalderspåslag. Bakgrunnen for særalderspåslaget er at du som har særaldersgrense har kortere tid til å tjene opp til pensjon enn de med vanlig aldersgrense. Tillegg i pensjonen sikrer at du får en pensjon omtrent på samme nivå som de som ikke har særaldersgrense.
Vi kan dessverre ikke beregne særalderspåslag for deg enda, fordi reglene ikke er helt avklart. Dette gjelder også om du får estimert alderspensjonen din i pensjonskalkulatoren på Min side. Det er antydet at disse reglene først vil være klare i 2026, og beløpet vil da bli etterbetalt dersom man har krav på det.
Dette vet vi om særalderspåslag for ditt årskull
- Fullt særalderspåslag utgjør 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget.
- For å kunne få særalderspåslag, må du ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før du pensjonerer deg.
- Hvis du har jobbet mindre enn 30 år eller har jobbet deltid i en stilling med særaldersgrense, vil tillegget bli mindre.
- Påslaget kan utbetales sammen med alderspensjon fra KLP og NAV, og du kan også få AFP livsvarig hvis du oppfyller vilkårene.
- Hvis du fortsetter å jobbe og tjener mer enn 1G (pensjonsgivende inntekt) etter at du har fylt 65 år, vil særalderspåslaget bli redusert. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 124.028 kroner.
- Hvis du venter med å ta ut særalderspåslaget til etter du har fylt 65 år, blir det redusert litt for hver måned du venter.
- For å kunne få særalderspåslag må du ha tatt ut påslagspensjon.
Hvis du ønsker å ta ut pensjon etter du er 67 år
Tar du ut pensjon etter at du er fylt 67 år, er det kun alderspensjon som er ditt alternativ. Alderspensjonen vil bestå av ulike pensjonsdeler, som nevnt over. Du kan jobbe i tillegg til å motta pensjon, uten at pensjonen blir redusert. Jo lengre du venter med å ta den ut, jo høyere blir den.
Hvilken pensjon skal du velge?
Du har nå lært at du har ulike alternativer om du ønsker å ta ut pensjon før du fyller 62 år eller mellom 62 og 67 år. Uten at du vet hva pensjonen vil utgjøre, kan det være vanskelig å vite hva du skal velge.
Du kan selv beregne din alderspensjon (ikke særalderspåslaget) i pensjonskalkulatoren på Min side. I februar 2025 vil det bli forbedringer i kalkulatoren, spesielt knyttet til AFP livsvarig. For å få beregnet tidligpensjon må du ta kontakt med oss.
Vi skal hjelpe alle som trenger beregning av tidligpensjon, men ved stor pågang, vil vi prioritere de som skal ta ut pensjon først.
Vi hjelper deg!
Beregning av tidligpensjon
Er du født i fra 1963 til og med 1969 og ønsker beregning av tidligpensjon? Da må du sende inn opplysningene vi trenger om deg.
Dette trenger vi fra deg for å beregne tidligpensjon
Trenger du en beregning, må du gi oss informasjon om...
- Fra hvilken dato er det aktuelt for deg å gå av med pensjon?
- Har du flere arbeidsgivere i dag som har offentlig tjenestepensjon? Hvis ja:
- Skal du fortsette å arbeide i de andre stillingene, eller skal du fratre alle stillingene på samme tidspunkt?
- Er alle stillingene meldt inn i KLP, eller er en av de i en annen offentlig tjenestepensjonskasse?
- Hva er navnet på pensjonskassen du er innmeldt i, i tillegg til KLP.
- Har du tidligere medlemskap i andre offentlige pensjonsordninger? Hvis ja, hvilke?
- Har du utbetalt pensjon eller annen ytelse fra NAV? Hvis ja:
- Hvilken ytelse?
- Vil NAV endre eller opphøre ytelsen? Hvilken endring vil skje? Du må sjekke dette med NAV dersom du ikke vet dette.
- Har du barn under 18 år? Hvis ja, ta med antall barn.
- Har du tatt ut privat AFP?
Les mer
Nytt om pensjon i 2024
11.07.24
Forbedret folketrygd, AFP livsvarig og ny innmeldingsgrense for sykepleiere er bare noen av det som skjer på pensjonsfronten i år
Økt pensjonsalder for deg født i 1964 eller senere
25.09.24
Fra nyttår innføres det nye pensjonsregler. Pensjonsforliket som ble vedtatt tidligere i år medfører blant annet at de som er født i 1964 eller senere må jobbe lenger. Det ønskes også at uførepensjonister får en bedre alderspensjon og at det blir en sterkere utvikling av minsteytelsene i folketrygden.