Fra nyttår innføres det nye pensjonsregler. Pensjonsforliket som ble vedtatt tidligere i år medfører blant annet at de som er født i 1964 eller senere må jobbe lenger. Det ønskes også at uførepensjonister får en bedre alderspensjon og at det blir en sterkere utvikling av minsteytelsene i folketrygden.
De ulike pensjonsdelene i alderspensjon
For deg som er født i 1963 og senere er det kommet nye pensjonsregler. Alderspensjonen vil bestå av flere ulike deler. Her får du en oversikt over de ulike delene pensjonen din kan bestå av.
Alderspensjon opptjent før 2020
Dette er alderspensjonen du har tjent opp frem til 01.01.2020. Den kan tidligst innvilges fra 62 år og utbetales livsvarig. Du kan fritt kombinere pensjon med inntekt, fra både offentlig og privat sektor uten at den vil bli redusert. For å kunne ta ut denne pensjonsdelen må du ta ut alderspensjon hos NAV. Alderspensjon opptjent før 2020 må tas ut i 100 prosent uttaksgrad og det er ikke mulig å stanse den etter at den er igangsatt.
Alderspensjon opptjent før 2020 blir beregnet ut ifra pensjonsgrunnlaget du hadde 31.12.2019, og dette vil bli regulert med årlig lønnsvekst frem til du tar ut pensjonen. Årlig pensjon beregnes ved at pensjonsgrunnlaget ganges med 66 prosent. Pensjonen blir redusert hvis du har mindre enn 40 års medlemstid før 2020 og hvis gjennomsnittlig stillingsprosent er lavere enn 100 prosent. Pensjonen skal i tillegg levealderjusteres og samordnes med alderspensjon fra NAV. Med samordning mener vi at pensjonen fra KLP skal sees i sammenheng med pensjonen fra NAV.
Har du medlemstid opptjent før 2011, og er født mellom 1963 og 1967, kan du også få utbetalt et tillegg som kalles for 2011-tillegget. Tillegget skal kompensere for at du ikke har en pensjonsgaranti på 66 prosent, slik tidligere årskull har. 2011-tillegget blir automatisk utbetalt sammen med den delen av alderspensjonen din som er opptjent før 2020, hvis du har rett på det. Du kan lese mer om 2011-tillegget her.
Påslagspensjon
Fra 01.01.2020 tjener du opp til alderspensjon etter nye regler. Denne pensjonsdelen heter påslagspensjon. Det settes av 5,7 prosent av lønnen din inntil 12 G hvert år i en beholdning. Tjener du over 7,1 G, settes det av 18,1 prosent ekstra av lønnen din mellom 7,1 og 12 G. Beholdningen som du sparer til pensjon i, heter påslagsbeholdning. Du kan tidligst ta ut påslagspensjonen fra du er 62 år, men pensjonen blir høyere jo lengre du venter med å ta den ut. Du tjener opp til pensjon så lenge du jobber og er medlem i offentlig tjenestepensjonsordning, men maksimalt til du er 75 år. For deg som mottar hel eller delvis uførepensjon tjener du opp til påslagspensjon som om du var i jobb.
Om du ønsker å jobbe samtidig som du tar ut påslagspensjonen kan du gjøre dette uten at pensjon blir redusert. Dette gjelder både om du jobber i offentlig- eller i privat sektor. Når du velger å ta ut påslagspensjon må du velge om du vil ha 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent uttaksgrad. Graden kan kun endres en gang i året. Du kan likevel, når som helst, endre graden til 100 prosent eller stanse utbetalingen.
Når vi skal beregne hvor mye du får i årlig pensjon, gjøres dette ved å dele påslagsbeholdningen på folketrygdens delingstall. Utbetalingen vil vare livet ut.
AFP livsvarig
En annen del av alderspensjonen din kan være AFP livsvarig. AFP går fra å være en tidligpensjonsordning for de som er født før 1963, til nå å være en livsvarig pensjon for de som er født fra og med 1963. Pensjonen kan du ta ut i tillegg til påslagspensjon og alderspensjon opptjent før 2020. Du kan også ha alderspensjon fra NAV samtidig med AFP livsvarig. Ønsker du å jobbe kan du gjøre dette uten at AFP livsvarig blir redusert.
Du tjener opp til AFP livsvarig ved at det settes av 4,21 prosent av årlig inntekt opp til 7,1 G fra du er 13 år til og med det året du fyller 61 år, i en AFP-beholdning. Både pensjonsgivende inntekt fra offentlige og private arbeidsgivere regnes med. Når AFP-beholdningen skal omregnes til årlig pensjon, gjøres dette ved å dele beholdningen på folketrygdens delingstall på det tidspunktet du tar ut pensjonen. Utbetalingen vil vare livet ut.
For å ha rett til AFP livsvarig må du oppfylle noen vilkår, både ved 62 år og på det tidspunktet du ønsker å ta ut pensjonen. Fyller du vilkårene, kan pensjonen tas ut fra du er 62 år.
Betinget tjenestepensjon
Hvis du ikke har rett til AFP, hverken i offentlig eller privat sektor, kan du ha rett på Betinget tjenestepensjon. Pensjonen kan du ta ut fra du 62 år, og den vil bli utbetalt livsvarig. Fra 2020 tjener du opp til betinget tjenestepensjon ved at 3 prosent av lønnen din opp til 7,1 G settes i en beholdning. Det er bare inntekt fra offentlig sektor som regnes med. For deg som ikke har mange år med opptjening fra 2020 vil dermed betinget tjenestepensjon utgjøre en liten andel av den totale pensjonen din.
Pensjonen kan du ta ut i tillegg til påslagspensjon og alderspensjon opptjent før 2020. Du kan også ha alderspensjon fra NAV samtidig med betinget tjenestepensjon. Ønsker du å jobbe kan du gjøre dette uten at betinget tjenestepensjon blir redusert.
Overgangstillegg for årskullene 1963 til 1970
Dette er et tillegg til alderspensjonen for de som er født i 1963 til 1970, og som ønsker å slutte å jobbe før de er 67 år. Tillegget skal gjøre overgangen fra gammel til nytt regelverk mest mulig rettferdig for de første årskullene det nye regelverket gjelder for.
Tillegget utbetales mellom 62 og 67 år, og du må slutte helt i stillingen som gir deg medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. For å kunne ha rett på tillegget må du ha minst 15 års medlemstid. Mer informasjon om overgangstillegg kan du lese her.
Spesielt for deg som har særaldersgrense
Har du særaldersgrense i stillingen din, kan du ha flere valgmuligheter enn de som har vanlig aldersgrense på 70 år. Det er kommet nye pensjonsregler, men alle reglene er ikke vedtatt enda. Her kan du lese mer om hva som gjelder for deg som har særaldersgrense.
Alderspensjon fra NAV (folketrygden)
Alle som bor eller jobber i Norge opparbeider seg rett til alderspensjon fra NAV (folketrygden). Du kan ta ut pensjonen fleksibelt mellom 62 og 75 år. Jo lengre du venter med å ta den ut, desto høyere vil den årlige utbetalingen bli. Tidlig uttak betyr at du fordeler pensjonen din over flere år, og dermed får mindre utbetalt hvert år.
Ønsker du å jobbe samtidig som du tar ut alderspensjonen kan du gjøre dette uten at pensjon blir redusert. Du kan velge om du vil ta ut hel eller delvis pensjon.
Du tjener opp til alderspensjon ved at 18,1 prosent av all lønn, opp til 7,1 G , settes av i en pensjonsbeholdning. Når pensjonsbeholdningen skal omregnes til utbetalt årlig pensjon, gjøres dette ved å dele beholdningen på folketrygdens delingstall . Utbetalingen vil vare livet ut.
Ønsker du å lese mer om alderspensjon fra NAV kan du gjøre dette på NAV sine nettsider.
Les også
Regler for AFP livsvarig for deg som er født i 1963 eller senere
06.11.24
Stortinget har den 12.04.2024 vedtatt ny lov om avtalefestet pensjon (AFP). AFP blir en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til tjenestepensjon og alderspensjon fra NAV.
Nytt om pensjon i 2024
11.07.24
Forbedret folketrygd, AFP livsvarig og ny innmeldingsgrense for sykepleiere er bare noen av det som skjer på pensjonsfronten i år