Nytt om pensjon i 2025

I 2025 skjer det flere viktige endringer innen pensjonsområdet, og særlig for offentlige ansatte født i 1963 og senere.
Illustrasjonsfoto
Sist oppdatert: 13.03.25

Ventetidsløftet

Ventetidsløftet er et initiativ fra regjeringen for å få ned den økende ventetiden ved helseforetakene. Et av tiltakene er at helsepersonell som har gått av med alderspensjon eller AFP kan jobbe uten at pensjonen blir redusert. Du kan lese mer om ventetidsløftet her.

Nye regler i offentlig tjenestepensjon 

Alle som fyller 62 år i 2025 eller senere, vil ta ut pensjon etter nye regler. Det blir nå enklere å kombinere jobb og pensjon og det lønner seg å jobbe lengre. Endringene er en del av en større pensjonsreform, der målet er å gjøre pensjonssystemet mer bærekraftig og tilpasset dagens arbeidsmarked. Du kan lese mer om endringene her.

AFP utbetales livsvarig 

Er du født i 1963 eller senere gjøres AFP (avtalefestet pensjon) i offentlig sektor om til en pensjon som utbetales livsvarig fra 2025. 

Hovedpunkter i AFP livsvarig: 

  • Ny AFP er en livsvarig pensjon, som betyr at den utbetales så lenge du lever 
  • Pensjonen kan fritt kombineres med inntekt, uten at den reduseres 
  • Kan tidligst tas ut fra 62 år - men den blir høyere jo lengre du venter 
  • Det er viktig å merke seg at det er visse vilkår som må oppfylles for å få rett til AFP – det kan derfor være lurt å sette seg inn i vilkårene allerede fra du er rundt 50 år. Ta AFP-sjekken her

Les mer om AFP livsvarig.

Nye pensjonsregler for de med særaldersgrense

For de som har særaldersgrense og er født i 1963 eller senere blir det betydelige endringer. Noen årskull må velge om de vil ta ut tidligpensjon eller AFP, mens andre årskull har AFP og alderspensjon som eneste alternativ. Her kan du lese mer om særaldersgrense og hva som gjelder for ditt årskull.

Avtalen innebærer også at de som har særaldersgrense vil motta et tillegg, også kalt særalderspåslag, som skal sikre at de ikke taper pensjon når de går av tidligere enn de med vanlig aldersgrense. Dette tillegget vil vare livsvarig. De nye reglene er planlagt å gjelde fra 1. januar 2025, men det endelige regelverket blir trolig ikke klart før i 2026. Vi oppdaterer nettsidene våre så snart vi vet mer.

Innmeldingsgrensen for sykepleiere blir endret

Stortinget har vedtatt en endring i sykepleierpensjonsloven fra 1. januar 2025, som innebærer at innmeldingsgrensen for sykepleiere oppheves. Dette betyr at en sykepleier ikke lenger må jobbe i minst 20 prosent stilling for å få rett til medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere. 

Pensjonerte sykepleiere som er født før 1965, skal fortsatt kunne jobbe i stillinger under 20 prosent uten å bli innmeldt i pensjonsordningen for sykepleiere. Det betyr at de kan gå av med full pensjon og jobbe i en stilling på inntil 19,9 prosent uten at pensjonen blir redusert. 

Les mer her.

Ny sats for pensjonistlønn og endringer i hvem pensjonistlønn gjelder for 

Fra 1. januar 2025 ble satsen for pensjonistlønn endret fra 245 kroner per time, til 258 kroner per time. 

Pensjonister som er født i 1963 eller senere kan ikke jobbe på pensjonistlønn. Det er viktig å være oppmerksom på dette dersom du er pensjonist og vurderer å jobbe ved siden av pensjonen. 

Nytt pensjonsforlik 

Det nye pensjonsforliket som ble lagt frem i februar 2024, fører med seg flere endringer i pensjonssystemet. Endringene er basert på rådene fra Pensjonsutvalget og har som mål å sikre et mer rettferdig pensjonssystem. Planen er at endringene skal gjelde for de som er født i 1964 og senere. 

Dette er foreslått: 

  • Aldersgrensene i folketrygden skal gradvis økes 
  • Bedre alderspensjon til uførepensjonister 
  • Bedre regulering av minsteytelser 

Det er viktig å merke seg at forslagene ennå ikke er vedtatt, og det kan bli endringer i det endelige resultatet. Det er derfor viktig å følge med på oppdateringer angående dette. 

Du kan lese mer om endringene her. 

Dette kan du tjene uten at AFP blir redusert 

Hvis du er født i 1962 eller tidligere, kan du tjene 0,26 G (folketrygdens grunnbeløp) uten at det påvirker pensjonen din. Beløpet vil bli regulert opp hvert år, og fra 1. januar 2025 vil beløpet økes fra 30 841 kroner til 32 247 kroner.

Minstepensjonen fra Nav skal økes ekstra fra 1. mai 2025

Enslige minstepensjonister får 6 000 kroner mer i året fra 1. mai 2025, som et resultat av budsjettforhandlingene mellom SV og regjeringen. 

Dette vil først og fremst øke pensjonen (fra Nav) for enslige pensjonister som er født før 1954 som har liten eller ingen opptjent tilleggspensjon i folketrygden. Det vil også kunne bidra til økt pensjon for de som er født mellom 1954 og 1962, men i gradvis mindre grad. Dette kan få betydning også for alderspensjonen din fra KLP. 

Skjermingstillegg til mottakere av uføretrygd fra Nav

Skjermingstillegget i alderspensjon fra Nav til de som har vært, eller er, ufør, utvides til også å omfatte de som er født i årene 1954 til 1962. Skjermingstillegget trer i kraft fra 1. januar 2025, med første utbetaling fra Nav senest i april 2025. Dette kan få betydning også for alderspensjonen din fra KLP. Her kan du lese om hva skjermingstillegget er og hvordan det kan påvirke din pensjon fra KLP.

Relaterte artikler

Dame  som slapper av på benk i hage på sommeren

Regler for AFP livsvarig for deg som er født i 1963 eller senere

09.01.25

Den 18. desember 2024 ble det i KS sitt tariffområdet, enighet om ny AFP (avtalefestet pensjon) for deg som er født i 1963 og senere. I kommune og helsesektoren er AFP en del av tariffavtalen. AFP blir en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til pensjon fra KLP og Nav. 

KLP_Sykepleier_ima202606_1452

Innmeldingsgrensen for sykepleiere blir endret

03.01.25

Fra januar 2025 er det vedtatt endringer i sykepleierpensjonsloven som innebærer at innmeldingsgrensen oppheves. Det betyr at en sykepleier ikke lenger må jobbe i minst 20 prosent stilling for å få rett til medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere. 

Unge mennesker

Økt pensjonsalder for deg født i 1964 eller senere

24.02.25

Fra nyttår innføres det nye pensjonsregler. Pensjonsforliket som ble vedtatt tidligere i år medfører blant annet at de som er født i 1964 eller senere må jobbe lenger. Det ønskes også at uførepensjonister får en bedre alderspensjon og at det blir en sterkere utvikling av minsteytelsene i folketrygden.