Økning av minstesatser for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd
Fra 01. juli 2024 øker NAV minstesatsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Økningen utgjør henholdsvis omtrent 5000 kroner årlig i arbeidsavklaringspenger og omtrent 6000 kroner årlig i uføretrygd.
Har du pensjon fra KLP, og samtidig er innvilget AAP eller uføretrygd etter minstesats fra NAV, kan dette føre til endringer i din pensjon fra KLP.
Nytt pensjonsforlik
Det nye pensjonsforliket som ble lagt frem 29. februar 2024, fører med seg flere endringer i pensjonssystemet for de som er født i 1964 eller senere. Endringene følger rådene fra Pensjonsutvalget og har som mål å sikre et mer rettferdig pensjonssystem.
Dette er foreslått:
- Aldersgrensene i folketrygden skal gradvis økes
- Bedre alderspensjon til uførepensjonister
- Bedre regulering av minsteytelser
Du kan lese mer om endringene her.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet må fortsette arbeidet med detaljerte regler, høring og lovforslag. Vær klar over at forslagene som er beskrevet her ikke er vedtatt og at det kan bli endringer. Blir forslagene vedtatt er 1964-kullet det første som blir berørt av økte aldersgrenser, med effekt fra og med 2026.
AFP utbetales livsvarig
Er du født i 1963 eller senere skal AFP (avtalefestet pensjon) i offentlig sektor gjøres om til en pensjon som utbetales livsvarig. Stortinget har den 12.04.2024 vedtatt ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse.
Du som jobber i kommune- og helsenorge med pensjonsordning i KLP, har en ordning som er bestemt i tariffavtale og vedtekter. Loven om ny AFP som nå er vedtatt gjelder for medlemmer av Statens Pensjonskasse, som har en lovbestemt ordning. Det legges til grunn at lovendringen i Stortinget følges opp i regelverk som gjelder andre offentlige tjenestepensjonsordninger, som KLP.
Hovedtrekkene i AFP livsvarig:
- AFP utbetales livsvarig for deg som er født i 1963 eller senere.
- Du tjener opp til AFP ved at det settes av 4,21 prosent av årlig inntekt opp til 7,1 G i en AFP- beholdning. Både lønn (pensjonsgivende inntekt) fra både offentlig og private sektor regnes med.
- Du tjener opp til AFP fra fylte 13 år til og med året du fyller 61 år.
- AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Du kan ta den ut i tillegg til lønn eller alderspensjon uten at AFP blir redusert.
- Årlig AFP blir høyere hvis du venter med å ta den ut fram til du fyller 70 år.
- AFP kan ikke graderes eller settes i gang igjen etter at den er stanset.
- Årlig AFP beregnes ved å dele den oppsparte AFP-beholdningen på delingstallet ditt på det tidspunktet du tar ut pensjonen.
- Det skal bli enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor med AFP, uten å tape retten til AFP.
- AFP livsvarig er en kvalifikasjonsordning der du må oppfylle en del vilkår for å få rett til AFP. Noen vilkår må være oppfylt ved 62 år, og noen må være oppfylt ved uttak av AFP.
Reglene skal gjelde fra 2025 når de som er født i 1963 fyller 62 år.
Nye pensjonsregler for de med særaldersgrense
Det er enighet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om ny pensjonsavtale for de med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere. De som har særaldersgrense vil motta et tillegg, også kalt særalderspåslag, som skal sikre at de ikke taper pensjon når de går av tidligere enn de med vanlig aldersgrense. Særalderspåslaget vil være livsvarig.
De nye reglene skal gjelde fra 01. januar 2025, men reglene er ikke vedtatt enda. Vi har fått signaler om at regleverket trolig ikke blir klart før i 2026. De som har rett til og ønsker dette påslaget før den tid, vil få påslaget etterbetalt. Vi kan ikke beregne særalderspåslaget før regelverket er endelig vedtatt.
Innmeldingsgrensen for sykepleiere blir endret
Stortinget har vedtatt endring i sykepleierpensjonsloven. I dag må en sykepleier jobbe i minst 20 prosent stilling for å få rett til medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere. Stortinget har vedtatt at denne minstegrensen skal oppheves, men tidspunktet er ikke klart. Innmeldingsgrensen på 20 prosent gjelder frem til loven er endret.
Stortinget har bedt regjeringen legge til rette for at pensjonerte sykepleiere skal kunne jobbe i mindre stillinger i det offentlig, uten å bli innmeldt i pensjonsordningen for sykepleiere. Den 17. juni 2024 la regjeringen frem forslag om å frita pensjonerte sykepleiere født før 1965 fra innmelding i sykepleierpensjonsordningen hvis de jobber i stillinger under 20 prosent. Om forslaget blir vedtatt betyr dette at pensjonerte sykepleiere kan jobbe i inntil 19,9 prosent stilling uten at pensjonen blir redusert.
De nye reglene kan ikke tre i kraft før tidligst 1. januar 2025.
Ny sats for pensjonistlønn
Fra 01. januar 2024 ble satsen for pensjonistlønn endret fra 233 kroner per time, til 245 kroner per time.
Tillegg i pensjonistlønn ved rekrutteringsutfordringer
Fra 01. januar 2024 kan kommuner og fylkeskommuner tilby alderspensjonister et tillegg i pensjonistlønn. Dette gjelder i tilfeller der det er rekrutteringsutfordringer og foreløpig frem til 31. desember 2025.
For helseforetak (Spekter sitt tariffområde) gjelder dette fra 01. mars 2024.
Bakgrunnen for endringen er at mange opplever en høy etterspørsel etter arbeidskraft, der alderspensjonister som arbeider på pensjonistlønn kan være til nytte. Men det viser seg at den nåværende pensjonistlønnsatsen ikke tiltrekker erfarne arbeidstakere med høyere kompetanse. Ved å øke satsen, håper man å gjøre det mer attraktivt for dem å fortsette å bidra.
Økt pensjonistlønn for å jobbe med flyktninger fra Ukraina videreføres
Pensjonister med AFP eller alderspensjon fra KLP kan jobbe med flyktninger fra Ukraina for en særskilt pensjonistlønn på 300 kroner i timen uten at pensjonen blir redusert. Dette tiltaket videreføres frem til og med 31. desember 2024.
Du kan tjene mer uten at AFP blir redusert
Fra 1. januar 2024 kan du tjene mer penger ved siden av AFP (Avtalefestet pensjon) uten at det påvirker pensjonen. Beløpet økes fra 30.000 kroner til 0,26 G (grunnbeløpet i folketrygden), som nå er 30 841 kroner. Beløpet vil bli regulert opp i januar hvert år. For de som mottar AFP fra Statens Pensjonskasse, gjelder andre regler.
Nye folketrygdytelser til etterlatte gjelder fra 2024
Stortinget vedtok nye folketrygdytelser til etterlatte i 2021, som blir gjeldende fra 01. januar 2024.
- Gjenlevendepensjon fra NAV blir omgjort til en tidsbegrenset omstillingsstønad. Støtten skal gi hjelp til selvhjelp i en omstillingsperiode etter dødsfallet.
- Barnepensjon får økt sats og retten utvides fra fylte 18 år til 20 år.
