Den 18. desember 2024 ble det enighet om ny AFP (avtalefestet pensjon), i KS sitt tariffområdet, for deg som er født i 1963 og senere. For deg som jobber i kommune eller helsesektoren er AFP en del av tariffavtalen. AFP blir en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til pensjon fra KLP og Nav.
AFP-sjekken
AFP-sjekken er et nyttig verktøy for de over 50 år som ønsker å sikre at de oppfyller vilkårene for AFP livsvarig. Ved å bruke sjekken regelmessig, kan du unngå å miste retten til AFP. Husk at du i offentlig sektor har en AFP-arbeidsgiver, slett ikke alle i det private har det.
Viktige valg etter fylte 53
For de som nærmer seg 53 år, er det viktig å være oppmerksom på at vilkårene for AFP ved fylte 62 år, baserer seg på 7 av de siste 9 årene. Det betyr at hva du gjør i denne perioden kan ha stor betydning for om du kvalifiserer til AFP. For å beholde retten til AFP, må du ha vært i en AFP-berettiget stilling i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år. Derfor kan det være risikabelt å bytte jobb eller endre arbeidsforhold etter fylte 53 år, uten å ta hensyn til hvordan dette kan påvirke pensjonsrettighetene dine.
Dette må du oppfylle for å få AFP
For å få AFP, må du oppfylle spesifikke vilkår ved to tidspunkt: når du fyller 62 år og når du tar ut pensjonen.
Her kan du se en fullstendig liste over alle vilkårene du må oppfylle for å få AFP livsvarig
Når du fyller 62 år:
- Jobb med AFP: Du må ha jobbet hos en arbeidsgiver med AFP i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62.
- Hovedjobb: Stillingen din med AFP må ha vært hovedjobben din i denne perioden, og vært på minst 20 prosent av fulltid.
- Lønn: Lønnen fra AFP-jobben må ha vært høyere enn inntektene fra andre jobber i de samme 7 årene.
- Andre inntekter: Du kan ikke ha mottatt inntekt uten arbeidsplikt utover 1,5
G
de siste 3 årene før du fyller 62 år:
Slik inntekt kan være pensjon, lønn, sluttvederlag eller annen ytelse uten tilsvarende arbeidsplikt i arbeidsforholdet som overstiger 1,5 G i året. Uføretrygd fra folketrygden eller uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning i denne perioden, er unntatt.
1G utgjør i dag 124.028 kroner.
Oppfyller du ikke vilkårene ved 62 år, hjelper det ikke hva du gjør senere. Disse vilkårene er såkalt ikke-reparerbare.
Spør deg selv
| Har du jobbet hos en arbeidsgiver med AFP i minst 7 av de siste 9 årene, fra du fylte 53? |
| Har AFP-jobben vært hovedjobben din i denne perioden? |
| Har du tjent mest fra AFP-jobben i disse 7 årene? |
| Har du mottatt inntekt uten arbeidsplikt? |
Når du skal ta ut pensjon:
- Jobb med AFP: Du må ha jobbet hos en AFP-arbeidsgiver de siste 3 årene før du tar ut pensjon, og stillingen må være minst 20 prosent av fulltid.
- Lønn: Lønnen din må være minst 1 G både i året du tar ut pensjon og året før.
- Andre pensjoner: Du kan ikke ha mottatt AFP fra andre AFP-ordninger, tidligpensjon eller betinget tjenestepensjon. Du kan heller ikke ha mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år.
Spør deg selv
| Har du vært ansatt og hatt en reell stilling de siste tre år før uttak? |
| Har du lønn på minst 1 G i året? |
| Har du mottatt andre pensjoner? |
Unntak for årskullene 1963-1966
Hvis du som er født i 1963 til og med 1966, ikke oppfyller vilkåret om å være ansatt hos en AFP-arbeidsgiver i minst 7 av de siste 9 årene ved 62 år, kan du likevel ha rett til AFP. Du må da ha en samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning på minst 10 år. I tillegg må du ha vært ansatt i en virksomhet med offentlig AFP i henhold til følgende kvalifikasjonskrav:
| Årskull | Kvalifikasjonskrav |
|---|---|
| 1963 | 3 av de siste 5 årene |
| 1964 | 4 av de siste 6 årene |
| 1965 | 5 av de siste 7 årene |
| 1966 | 6 av de siste 8 årene |
Dette betyr at dersom du tilhører ett av disse årskullene, har du andre krav til hvor lenge du må ha vært ansatt i en AFP-berettiget stilling for å kvalifisere til AFP.
Eksempel på AFP-sjekken
For å illustrere bruken av AFP-sjekken har vi laget tre eksempler – Kåre, Kari og Karl.
Kåre
Kåre er 57 år og jobber på heltid i offentlig sektor der han har jobbet i hele yrkeskarrieren. Han planlegger å jobbe i offentlig sektor inntil han går av med pensjon og ser for seg å ta ut all pensjon når han går av med pensjon.
Resultatet av AFP-sjekken for Kåre er bra. Han ser ut til å kunne oppfylle alle vilkårene, men må likevel huske på å jobbe i en stilling med AFP til han går av med pensjon og søke om AFP før han slutter.
Kari
Kari er 60 år, men jobber deltid både i privat og offentlig sektor. Fra hun var 53-55 år jobbet hun i en 60 prosent stilling i privat sektor uten rett til AFP, men fra hun var 55 år har hun jobbet i en 60 prosent stilling i offentlig sektor.
Resultatet for Kari er at hun er rimelig trygg på at hun akkurat kan klare å oppfylle kravet på 7 av 9 år hos arbeidsgiver med AFP, men hun må passe på at arbeidsforhold med AFP er hovedarbeidsforhold og at både stillingsstørrelsen og lønnen fra denne stillingen er større enn en eventuell deltidsstilling i privat sektor uten AFP. Hun har derfor passet på å begrense deltidsstillingen i privat sektor uten AFP.
Karl
Karl er 61 år, men han sluttet i en stilling med AFP da han var 53 år og har siden den gang jobbet i en stilling i privat sektor uten AFP. Karl ergrer seg litt over at han den gang valgte en jobb uten AFP og dermed går glipp av en pensjon som samlet kan utgjøre 1-2 millioner kroner på livsvarig basis. Karl innser likevel at det ikke er noe han nå kan gjøre for å få rett til AFP og slår seg til ro med det.
Kåre og Kari planlegger å ta AFP-sjekken en gang i året frem til uttak av AFP for å unngå å snuble på målstreken. Dermed kan de få med seg eventuelle endringer i reglene.
Artikler om AFP
Nytt om pensjon i 2024
11.07.24
Forbedret folketrygd, AFP livsvarig og ny innmeldingsgrense for sykepleiere er bare noen av det som skjer på pensjonsfronten i år