Det er enighet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om ny pensjonsavtale for de som har jobb med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere. De som har særaldersgrense vil motta et livsvarig særalderspåslag som skal sikre at de ikke taper pensjon om de går av tidligere enn de med vanlig aldersgrense.
For deg med særaldersgrense på 60 år og som er født i 1970 eller senere
Du vil ha ulike muligheter avhengig av når du ønsker å ta ut pensjon. Tidligpensjon er alternativet du har før du fyller 62 år. Fra 62 år har du to alternativer, tidligpensjon eller alderspensjon etter nye regler
Hvis du ønsker å ta ut pensjon før du er 67 år
Hvis du ønsker å ta ut pensjon før du fyller 67 år, har du flere muligheter. Dine alternativer avhenger av alderen din og det tidspunktet du ønsker å ta ut pensjon.
- Ønsker du å ta ut pensjon før du er 62 år kan du få en tidligpensjon
- Ønsker du å ta ut pensjon når du er mellom 62 og 67 år, har du to muligheter. Du kan velge mellom tidligpensjon eller alderspensjon.
Alternativ 1: Tidligpensjon
Tidligpensjon er et alternativ dersom du skal redusere stillingen din eller slutte helt å jobbe før 67 år. Samtidig som du tar ut tidligpensjon sparer du alderspensjonen din. Du kan også kombinere tidligpensjon med alderspensjon fra NAV.
Hvis du velger tidligpensjon, får dette konsekvenser for AFP livsvarig fra 67 år. Du vil nemlig ikke oppfylle kravene til AFP livsvarig, men kan da ha rett til betinget tjenestepensjon i stedet.
Vi kan dessverre ikke beregne tidligpensjonen for deg enda, fordi reglene ikke er helt avklart.
Dette vet vi om tidligpensjon for ditt årskull
- Du får 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt ut i fra stillingen din med særaldersgrense. Har du jobbet deltid eller har mindre enn 30 år medlemstid i denne stillingen, blir pensjonen redusert.
- Du må ha en jobb med særaldersgrense på det tidspunktet du søker om tidligpensjon.
- Du må ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de de siste 15 årene før du skal gå av med pensjon.
- Hvis summen av alderen din og antall år du har jobbet (opptjeningstid) til sammen blir 85 år, kan du gå av med tidligpensjon inntil 3 år før aldersgrensen din, altså tidligst ved 57 år. Dette kalles for 85-års regelen. Denne regelen vil imidlertid kun gjelde for deg som er født før 1973. Hvis du er født etter dette, vil du tidligst kunne ta ut tidligpensjon når du blir 60 år.
- Hvis du jobber ved siden av å ta ut tidligpensjon, og tjener mer enn 1 G (pensjonsgivende inntekt), vil pensjonen din bli redusert. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 124.028 kroner.
- Hvis du velger tidligpensjon, kan du ikke få AFP livsvarig. Du kan da ha rett på betinget tjenestepensjon istedet.
- Du kan kombinere denne pensjonen med alderspensjonen fra NAV fra du er 62 år.
- Når du fyller 67 år stopper tidligpensjonen, og du får alderspensjon etter nye regler og evntuelt særalderspåslag fra KLP.
Alternativ 2: Alderspensjon
Velger du alderspensjon kan du jobbe så mye du ønsker ved siden av pensjonen, uten at den blir redusert. Dette gjelder inntekt både fra offentlig og privat sektor. Pensjonen vil blir høyere jo lengre du venter med å ta den ut, og den blir utbetalt resten av livet. Du kan også kombinere alderspensjon med alderspensjon fra NAV.
Alderspensjonen er bygget opp slik at den består av flere ulike pensjonsdeler, som du kan ta ut fra samme eller ulike tidspunkt:
- Alderspensjon opptjent før 2020
- Påslagspensjon
- AFP livsvarig eller betinget tjenestepensjon
- Særalderspåslag
De nye reglene om særalderspåslag
Velger du alderspensjon, kan også ha rett på et særalderspåslag. Bakgrunnen for særalderspåslaget er at du som har særaldersgrense har kortere tid til å tjene opp til pensjon enn de med vanlig aldersgrense. Tillegg i pensjonen sikrer at du får en pensjon omtrent på samme nivå som de som ikke har særaldersgrense.
Vi kan dessverre ikke beregne særalderspåslag for deg enda, fordi reglene ikke er helt avklart. Dette gjelder også om du får estimert alderspensjonen din i pensjonskalkulatoren på Min side. Det er antydet at disse reglene først vil være klare i 2026, og beløpet vil da bli etterbetalt dersom man har krav på det.
Dette vet vi om særalderspåslag for ditt årskull
- Fullt særalderspåslag utgjør 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget.
- For å kunne få særalderspåslag, må du ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før du pensjonerer deg.
- Hvis du har jobbet mindre enn 30 år eller har jobbet deltid i en stilling med særaldersgrense, vil tillegget bli mindre.
- Påslaget kan utbetales sammen med alderspensjon fra KLP og NAV, og du kan også få AFP livsvarig hvis du oppfyller vilkårene. Hvis du fortsetter å jobbe og tjener mer enn 1G (pensjonsgivende inntekt) etter at du har fylt 65 år, vil særalderspåslaget bli redusert. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 124.028 kroner.
- Hvis du venter med å ta ut særalderspåslaget til etter du har fylt 65 år, blir det redusert litt for hver måned du venter.
- For å kunne få særalderspåslag må du ha tatt ut påslagspensjon.
Hvis du ønsker å ta ut pensjon etter du er 67 år
Tar du ut pensjon etter at du er fylt 67 år, er det kun alderspensjon som er ditt alternativ. Alderspensjonen vil bestå av ulike pensjonsdeler, som nevnt over. Du kan jobbe i tillegg til å motta pensjon, uten at pensjonen blir redusert. Jo lengre du venter med å ta den ut, jo høyere blir den.
Les gjerne også
De ulike pensjonsdelene i alderspensjonen din
04.11.24
For deg som er født i 1963 og senere er det kommet nye pensjonsregler. Alderspensjonen vil bestå av flere ulike deler. Her får du en oversikt over de ulike delene pensjonen din kan bestå av.
Økt pensjonsalder for deg født i 1964 eller senere
25.09.24
Fra nyttår innføres det nye pensjonsregler. Pensjonsforliket som ble vedtatt tidligere i år medfører blant annet at de som er født i 1964 eller senere må jobbe lenger. Det ønskes også at uførepensjonister får en bedre alderspensjon og at det blir en sterkere utvikling av minsteytelsene i folketrygden.