Hvordan finansiere kommunale rør til lavest kostnad for innbyggerne?

Statsbudsjettet har fått mye oppmerksomhet i det siste, og det er mange som kommenterer krisen i kommune-Norge. Det har vært møter mellom departement og KS, og det skrives artikler og innlegg som belyser krisen som er under oppseiling.

Men vil løsningen på krisen ligge i de 5,15 milliarder kronene (1) som de kommunale rammene øker med til neste år? En av lekkasjene før budsjettfremleggelsen var reduksjonen i merverdiavgift for vann og avløp, og det skal vi se litt nærmere på her.

Kutter merverdiavgift med 10 prosent

Gjennom statsbudsjettet har regjeringen foreslått at merverdiavgiften på vann og avløp reduseres fra 25 til 15 prosent. Dette vil bety at husholdningene sparer 10 prosent av utgiftene til merverdiavgift på disse tjenestene, som tilsvarer en besparelse på mellom 500 - 1500 kroner per husholdning.

Samtidig har kommunene ikke-renteeksponert gjeld per 31.12.23 på 294 milliarder kroner, hvor mesteparten av gjelden er knyttet til vann- og avløpssektoren. Ifølge Norsk Vanns prognose for etterslep av vann og avløp, forventes denne gjelden å øke med ytterligere 400 milliarder kroner.

Vi velger å benytte 300 milliarder kroner som eksempelnivå i denne artikkelen, for å unngå å legge nivået for høyt.

Innbyggerne må ta kostnaden

Å løfte rørkvaliteten i Norge vil altså koste omkring 300 milliarder kroner.

Denne summen skal igjen fordeles på den enkelte husholdning via kommunenes selvkostregnskap. Ifølge Statistisk sentralbyrå har vi i dag 2,6 millioner husholdninger, og hver av disse skal da betale 115.385 kroner for å dekke etterslepet på rørfornying i landet.

Investeringene for rørfornying må lånefinansieres. Lånene har 40 års løpetid, og regningen går videre til innbyggerne i den enkelte kommune.

Husholdningene vil få regninger på 7-8000 kroner (2) i kapitalkostnader i hvert av disse 40 årene. I tillegg kommer administrative kostnader knyttet til kommunenes selvkostregnskap, men det ser vi bort fra her.

Dette er en betydelig kostnad, og i møte med kommuner får vi ofte tilbakemeldinger på at det er en kostnad de ikke ønsker å ta. Ikke minst synes mange kommuner det er utfordrende å sende regningen videre til innbyggerne sine.

Det finnes andre muligheter

Hva kan vi gjøre med dette dilemmaet, og hva er mulighetsrommet for å dempe kostnadstrykket for husholdningene?

Det er opplagt at det kommer kostnader forbundet med vann- og avløpsetterslepet, enten vi vil eller ikke. Den beste løsningen ville nok vært at staten tok regningen, men det er lite sannsynlig. 

Visepresident Kjetil Lein i NITO har foreslått å gi kommunene lån til utbedring av vann og avløp rentefritt. Slike løsninger med rentekompensasjon er benyttet til finansiering av både skoler, svømmehaller og kirker tidligere, så det er ikke et ukjent spor. Slik kunne man redusert kostnadene for hver husholdning med 5-6000 kroner årlig, og gjort kommunenes oppgradering av rør mer spiselig for alle.

Hvor lenge lever et rør?

Et annet kostnadsreduserende grep kunne vært å øke nedskrivingstiden på rør til 50 år. Det er allerede åpning for et slikt grep i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. I §3-4, avskrivninger av anleggsmidler bokstav F, finner man 50 år for lokaler av forskjellige typer. Så, hvor lenge lever et rør? Antageligvis lengre enn et bygg som utsettes for daglig bruk og slitasje. En forlengelse av nedskrivningstiden for rør kunne gitt ytterligere 600 kroner i besparelse for hver husholdning.

Finansielle grep kan redusere innbyggernes utgifter

Ved å ta finansielle grep for kommunenes finansiering av tiltakene, kan man redusere de årlige kostnadene for hver husholdning med 5-6000 kroner uten å røre merverdiavgiften. Belastningen per husholdning vil riktignok øke fordi andre kostnader også må regnes inn i selvkostregnskapet til kommunene, men det er likevel mye lavere enn det opprinnelige anslaget nevnt innledningsvis.

Det som uansett er riktig, er at 10 prosent besparelse på merverdiavgiften er positivt for lommeboka til befolkningen. Besparelsen er nok kjærkommen uansett hvordan regningen deles. Men mer rør gir det ingen garanti for, og landets store vann- og avløpsetterslep må uansett finansieres.

1. Fotnote 1: 5,15 milliarder kroner er summen kommunene får, i tillegg får fylkeskommunene 1,65 milliard kroner. Dette omtaler finansministeren som 6,8 milliarder kroner i vekst til kommunesektoren.
2. Fotnote 2: Beregnet ved å bruke 5 års swap-rente + 0,5 prosent som grunnlag for renteberegningen.