Hva er KOSTRA-tall?
KOSTRA er en forkortelse for kommune-stat-rapportering. Alle norske kommuner og fylkeskommuner rapporterer inn tall fra sine tjenesteområder gjennom KOSTRA til Statistisk sentralbyrå.
Foreløpige KOSTRA-tall fra 15. mars:
De foreløpige tallene fra KOSTRA viser at 2023 ble et tøft år for mange norske kommuner. Hele 157 kommuner har rapportert inn negativt driftsresultat. Det er et høyt nivå, og når det gjelder antall kommuner med negativt netto driftsresultat har vi ikke sett lignende tall siden 2019.
I 2019 var det lånegjelden og utfordringene innenfor helse og omsorg som ble trukket fram som en viktig faktor.
Så hvorfor er det så mange kommuner med negativt driftsresultat nå? Er det fordi vi lever i en dyrtid som også har innhentet kommunene?
Fondsavsetninger ned og lånegjeld opp
De foreløpige KOSTRA-tallene for 2023 viser at når netto driftsresultat går ned, går også avsetningene til disposisjonsfond ned. Dette tyder på at mange kommuner benyttet de gode årene 2021 og 2022 til å sette av overskuddslikviditet til fond for å skaffe seg en buffer for tøffere økonomiske år.
Vi ser også at netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekt går noe ned. Årsaken er trolig at flere kommuner holder igjen på investeringene, slik flere kommuner også har signalisert i samtale med oss i KLP Banken. I tillegg har driftsinntektene økt i 2023 selv om skatteinngangen er lavere. Til tross for dette stiger lånegjelden for sektoren med drøyt 7 % for 2023.
For å få et helhetlig bilde av situasjonen, kan vi se på hvordan inntektene og kostnadene for kommunene har endret seg de siste årene, presentert som prosentvis endring fra året før:
Grafen over viser noen av årsakene til hvorfor kommuneøkonomien er under press. Vi ser at veksten i de frie inntektene for kommunene faller samtidig som kostnadene øker. Skatteinngangen til kommunene var god i 2021 og 2022, og dermed er det naturlige årsaker til nedgangen i frie inntekter.
Økte rentekostnader på 13,7 milliarder
Renteutgiftene er en stor post på kostnadssiden for mange kommuner. Investeringene går i takt med den demografiske utviklingen og lånegjelden i sektoren øker selv i dyrtid, som nevnt med drøye 7 % i 2023.
I løpet av den samme perioden økte styringsrenten med 1,75 %. Dette førte til en betydelig økning i renteutgiftene for kommunene; pluss 9,5 mrd. kroner i 2023 mot pluss 4,2 mrd. kroner i 2022. Rentekostnadene til kommunene har dermed økt med hele 13,7 mrd. kroner siden bunnpunktet for styringsrenten!
Det er krevende for kommunene å drive god økonomistyring når handlingsrommet spises opp gradvis slik vi ser i disse tallene. Derfor er det rimelig å spørre seg om de svake resultatene i sektoren er kommunenes ansvar, eller om det er selve inntektsmodellen og hvordan kommunene finansieres som er hovedutfordringen?
Med en ny inntektsmodell lansert 14. mai, blir det spennende å se om løsningen kan finnes der.
.jpg)