Hva er ROBEK og hvorfor vil vi få en vekst i antall kommuner på registeret?
ROBEK-listen er et register over kommuner som trenger statlig godkjenning for å låne penger, ofte fordi de sliter økonomisk.
I begynnelsen av 2024 var antallet rekordlavt – kun 13 stykker, men tre nye kommuner ble lagt til listen allerede i januar.
Ikke siden 2020 har kommune-Norge sett med ROBEKS-listens øyne vært så veldrevet, den gang var det 10 kommuner på listen.
Hovedårsaker til økonomiske utfordringer
Det er flere årsaker til at kommuner er på listen. Mens noen gjennomfører en omfattende evaluering for å finne et nytt utgangspunkt for kommunens fremtidige drift, sliter flere kommuner med økonomisk ubalanse og problemer med å balansere budsjettene.
I 2021 og 2022 hadde kommunene gode år økonomisk, mye takket være økte skatteinntekter mot slutten av året. Disse ekstra inntektene bidro til å balansere budsjettene, men skjulte samtidig dypere økonomiske utfordringer i noen kommuner.
Årsaken til det er at disse inntektene hovedsakelig kom i form av skatteinntekter i november og desember. På grunn av timingen mot slutten av året, var det derfor begrenset med rom for å bruke disse midlene til annet enn å balansere budsjettene og sette av midler til fond. Uten disse ekstra skatteinntektene ville den økonomiske situasjonen for mange kommuner ha sett langt mer utfordrende ut.
Hvordan ville det sett ut uten disse ekstraordinære inntektene?
Uten de ekstra skatteinntektene ville økonomien i mange kommuner sett annerledes ut.
For å forstå hvordan kommunenes økonomi ville sett ut uten ekstra skatteinntekter, kan vi trekke disse inntektene fra deres netto driftsresultat i 2021 og 2022.
I 2021 var det totale driftsresultatet 22,8 milliarder kroner. Uten ekstra skatteinntekter på 7,6 milliarder kroner, ville driftsresultatet vært 15,3 milliarder kroner.
I 2022 var resultatet 17,1 milliarder kroner, men etter å ha trukket fra 9,7 milliarder kroner i ekstra skatteinntekter, endte det korrigerte resultatet på 7,4 milliarder kroner. Dette viser at uten ekstra inntekter, ville økonomien vært strammere.
Interessant nok var det i 2021 40 kommuner som bidro til det positive driftsresultatet på 15,3 milliarder, men i 2022 var dette tallet bare 16. Dette tyder på at flere kommuner ville hatt økonomiske utfordringer uten disse ekstra skatteinntektene.
Utviklingene i antall kommuner med negativt nettodriftsresultat
Grafen viser at gode skatteår i 2021 og 2022 skjuler en underliggende utfordrende driftssituasjon. Estimatet for 2023 er basert på KS kommunedirektørundersøkelse hvor 1/3 av kommunene varsler om negativt driftsresultat i 2023. Hva det faktiske tallet blir vet vi mer om 16.juni 2024 når de endelige KOSTRA tallene foreligger.
I en gjennomgang av KOSTRA tall vises det også at flere kommuner som hadde negative driftsresultat i 2020 fortsatt sliter med dette. 5 av 70 kommuner med negativt resultat i 2020 har fortsatt dette i 2022 og er dermed enten på ROBEK eller nære ved å ende der.
Behov for omstilling
De møtene vi har hatt med kommunene rundt om i Norge de siste årene, bekrefter denne trenden. Stadig flere kommuner har store omstillingsprogram enten i gang eller på trappene, og mange kommuner varsler behovet for å tære på sine disposisjonsfond for å balansere budsjettene. Dette utfordrer dem ytterligere, i tillegg til de eksisterende forskjellene mellom store og små, rike og fattige kommuner.
En annen påfallende trend er at selv de "rike" kommunene nå ser behovet for omstilling. Mange av disse kommunene har en kostbar drift, og det er tegn som indikerer at politikerne i kommunestyrene nå innser at rikdommen må benyttes på annen måte enn drift. Det er en voksende erkjennelse av at driftskostnadene må være mer i tråd med hva som er bærekraftig og rimelig for kommunens økonomi på lang sikt.
Framover vet vi at utfordringene står i kø for kommunene. Eldre bølgen er her, klimautfordringene har kommet i større eller mindre grad og kommunene sliter med å rekruttere personell noe som kan skape et lønnspress. Ny inntektsmodell vil skape endringer for kommunene. Om det er en enkel justering av inntektsutjevningen eller en større og mer sammensatt omfordeling vet vi ikke, men konsekvenser blir det og utfordringer i det mer langsiktige bilde. At man på grunn av alle disse utfordringene vil få flere kommuner på ROBEK listen er noe som er lett å se for seg.
.jpg)
.png?quality=70)