Stor vekst i antall kommuner på ROBEK-listen i kommende periode
Basert på hvor mange kommuner som har hatt negativt driftsresultat de siste årene, forventer vi en betydelig vekst i antall ROBEK-kommuner frem mot 2027. Prognosen tilsier at rundt 50-60 kommuner kan havne på listen i 2025, med en mulig topp på ca. 100 kommuner i 2027.
Dette skjer samtidig som kommunene står overfor store økonomiske utfordringer. Mange må dekke opp tidligere underskudd og flere har allerede fått budsjettene sine returnert av Statsforvalteren fordi de ikke oppfyller kravene i kommuneloven.
Saken i korte trekk
- Flere kommuner vil havne på ROBEK i perioden 2025-2028, med en mulig topp i 2027.
- ROBEK reduserer kommunenes mulighet til å ta opp lån, men gjeldsveksten i sektoren vil trolig fortsette.
- Historisk sett har det vært liten sammenheng mellom antall kommuner på ROBEK og total gjeldsvekst.
- Utviklingen kan påvirkes av politiske tiltak, ekstraordinære inntekter og effektiviseringstiltak i kommunene.
Kommunene står dermed foran en utfordrende økonomisk periode, men mye vil avhenge av hvordan de håndterer situasjonen. Omstilling og økonomisk styring vil være avgjørende for hvordan utviklingen faktisk blir.
Konsekvenser av å havne på ROBEK
For kommunene innebærer ROBEK-status flere restriksjoner:
- Låneopptak og store investeringer krever godkjenning fra Statsforvalteren.
- Kommunene må prioritere nødvendige formål og kan ikke gjennomføre alle politiske satsinger.
- Behandlingstid for lånesøknader forlenges, da disse må opp i egne kredittkomiteer hos bankene.
En utfordring er at kommuner ofte får et etterslep på investeringer mens de er på ROBEK, noe som kan gi en opphopning av lånebehov når de igjen får frihet til å investere. Eksempler som Gamvik og Porsanger viser at kommuner ofte må utsette viktige prosjekter til de er ute av registeret.
I tillegg ser vi at Kommunalbanken bruker lengre tid på å behandle saker for ROBEK-kommuner, fordi sakene må opp i en egen kredittkomité. Dette forlenger låneprosessen og kan gjøre det mer utfordrende for kommunene å finansiere nødvendige investeringer i perioden de er på ROBEK. Innmelding i ROBEK kan også ha andre effekter på gjeldsveksten:
- Politikerne kan se på ROBEK som en begrensning og derfor holde igjen investeringer, noe som kan føre til debatt om kommunenes økonomiske styre
- Kommuneledelsen kan bruke en mulig innmelding i ROBEK som et argument for å holde igjen investeringer.
Begge disse effektene er internt knyttet til kommunens egen utvikling og påvirker i liten grad gjeldsveksten i sektoren.
Effekt på kommunenes lånevolum
Vil flere kommuner på ROBEK bremse gjeldsveksten?
Som grafen over viser har det historisk sett vært liten sammenheng mellom antall ROBEK-kommuner og gjeldsvekst. Siden ROBEK ble innført i 2001, har kommunenes samlede gjeld fortsatt å øke. Selv i 2005, da ROBEK-listen var på sitt høyeste, økte gjelden i kommunesektoren med nesten 10 %.
En mulig effekt av flere kommuner på ROBEK er at gjeldsveksten skyves utover i tid. Det betyr imidlertid ikke at den stoppes, men snarere at investeringer og låneopptak utsettes. Basert på historiske tall fra 2001 til i dag, forventes fortsatt en gjeldsvekst på mellom 5-7 % årlig.
Prognose for 2025-2028
For å forstå hvordan ROBEK-listen vil utvikle seg fremover, har vi sett på hvordan negativt driftsresultat historisk har påvirket innmeldingen i registeret.
De 63 kommunene som hadde negativt driftsresultat i 2022 står nå i fare for å bli meldt inn i ROBEK i 2025. Dersom denne trenden fortsetter, kan vi forvente følgende utvikling:
- 2025: 50-60 kommuner på ROBEK
- 2026: 80-90 kommuner
- 2027: Topp på rundt 100 kommuner
Det er viktig å understreke at dette er en prognose, og at utviklingen avhenger av flere faktorer. Kommunesammenslåinger, ekstraordinære inntekter og omstillingstiltak i kommunene kan ha stor innvirkning på hvor mange som faktisk havner på ROBEK. Dersom kommunene lykkes med effektiviseringstiltakene sine, kan antallet bli lavere enn forventet.
