– Jeg har spist i meg dårlige haller, elendige garderobefasiliteter og dusjer som ikke har vært i bruk på 20 år. Men når vi må si nei til unger som har lyst til å spille fotball har det gått for langt, sier Aslak Eriksrud, politisk kommentator i TV2 og fotballpappa i Hasle/Løren IL i Oslo.
Han fikk æren av å starte hele årets NIPA (Nasjonal idrettspolitisk arena) på Ørland i Trøndelag. Der inviterte KLP Banken til et arrangement om viktigheten av bane- og anleggskapasitet for å bygge gode lokalsamfunn. Mange særidrettsforbund og idrettskretser melder om akutt mangel på både anlegg og tilbud til barn og unge.
Oppskrift på utenforskap
Som grasrottrener har Aslak Eriksrud på nært hold sett hva som skjer når utbyggingstakten av idrettsanlegg ikke står i forhold til befolkningsveksten i pressområder.
– Det er gutter i klassen til sønnen min, gutter på 10 år, som står og sparker ball mot gjerdet i stedet for å være med på fotballen, fordi det ikke er plass. Dette er unger som absolutt trenger det fellesskapet, men som ikke får lov til å være med. Det er ganske hjerteløst, sier Aslak Eriksrud.
– Det skaper et todelt lokalsamfunn, todelte vennegjenger og todelte klassemiljøer. Noen er innenfor, andre er utenfor. Det kan få ungdom til å trekke i mer uheldige retninger. Først og fremst er det trist når barn som har lyst til å spille fotball ikke får lov. Jeg trodde ikke det var mulig, men det er altså en realitet.
Konstituert visepresident i Norges idrettsforbund Arne Bård Dalhaug understreker at kapasitetsutfordringene er et landsdekkende problem. Han er opptatt av at underkapasitet i nettopp idretten skaper en negativ spiral.
– Vi har langt over 400 idrettslag innen en rekke idretter som må si nei til unge gutter og jenter. De som ikke får plass, faller også utenfor de virkemidlene idretten har for å forhindre utenforskap. Det er problematisk, sier han.
– Setter man i gang store boligprosjekter uten samtidig å ruste opp kapasiteten til idrettstilbud for å ta imot menneskene som kommer, skapes et etterslep det vil være umulig å ta igjen, sier Dalhaug.
Mirakelet på Tøyen
Et godt idrettstilbud er sentralt for å skape attraktive lokalsamfunn der folk ønsker å leve livene sine. På sitt beste gir idretten fritids- og frivillighetstilbud som skaper læring og mestring, integrering og tilhørighet, i tillegg til forbedret folkehelse. På Tøyen i Oslo, bare et steinkast fra Løren, har en annerledes sportsklubb gitt hele bydelen et løft.
– Tøyen Sportsklubb startet som en protestaksjon mot dårlige bo- og oppvekstsvilkår. Tøyen er et lite område i Oslo, men hele 13 prosent av byens kommunale boliger ligger der. Vi hadde Oslos minste skolegård og kommunen ville bygge et sprøyterom 50 meter fra skolen. Dette er noe av det vi protesterte mot, sier Abdinor Mahamed fra Tøyen Sportsklubb.
– Foreldrene fortalte at fritidsaktivitetene var for langt unna og for dyre. Så vi begynte å kjempe for en plass der vi kunne bygge nabolag, et sted å møtes og skape aktivitet sammen, bli kjent med hverandre og bygge et fellesskap.
Men først måtte de vise at de var i stand til å drive aktiviteter.
– Vi startet med å rydde klasserom for å spille stikkball, for det var det barna ønsket. Vi hadde taekwondo, vi hadde trappeløp. Vi hadde massevis av aktiviteter, hva enn barna hadde lyst til å gjøre.
Drevet av ungdommer
Etter flere års kamp fikk endelig Tøyen en midlertidig flerbrukshall i 2019. Den er drevet av lokal ungdom som har blitt kurset, vist tillit og gitt ansvar gjennom klubbens eget ungdomslederprogram, Tøyen Akademiet.
– Det er ingen andre trenere i Tøyen Sportsklubb, det er ingen andre som jobber her, kun fra lokal ungdom som har gått akademiet. Alternativet til disse ungdommene var å henge utenfor kiosken, på T-banestasjonen eller drive rundt i byen. De lette etter penger, jobb, noe å gjøre. Klubben ga dem noe enda viktigere, nemlig mening, sier Abdinor Mahamed.
Lange, krevende prosesser
Få i Norge kan mer om realisering av idrettsanlegg enn Ronny Myrvoll og Kjetil Gjøen-Øien fra KLP Banken. De har vært med på å finansiere over hundre små og store anlegg over hele landet.
Kjetil Gjøen-Øien mener det er blitt vanskeligere å få på plass et nytt anlegg:
– Det er mye flinke folk i idretten med ulik kompetanse og bakgrunn, men vi ser at ting tar veldig lang tid. Det krever utholdenhet. Fra du først drømmer om et anlegg til det står ferdig kan det fort gå flere tiår, sier han, og understreker at nøkkelen til gode prosesser ligger i dialog med kommunen:
– Det er nok ikke alle som vet at idretten kan få samme lånebetingelser som kommunen. Samspillet mellom kommune, idrett, frivillighet og stiftelser er avgjørende for å få til gode lokalsamfunn og gode idrettsanlegg.
Finn gode løsninger med kommunen
Utlånsansvarlig Ronny Myrvoll mener det er viktig å finne løsninger som kommunen kan gå med på, samtidig som idrettens behov blir ivaretatt. Han tror mange kan lære noe av Tøyen Sportsklubb når det gjelder å finne kompromisser med kommunen.
– Alle anlegg trenger ikke dekke alle mulige fremtidige behov. Hva er bra nok for å skape et godt lokalsamfunn der vi bor? Det trenger ikke være Champions League-standard på alt som bygges. Kanskje det er lettere å få til noe rimeligere?
Men en ting er finansiering. Myrvoll er også opptatt av at det skal være mulig å drive anlegget over tid. Også her er samspill med kommunen viktig.
– Å sikre langsiktig forsvarlig drift er kjempeviktig. Kanskje kan kommunen være med som leietaker på dagtid til eksempelvis skoler eller SFO, slik at det går rundt? Hvis et anlegg kan løse flere ulike behov blir det vinn-vinn for kommunen, sier han.
