I 2017 hadde hjemmetjenesten i Inderøy kommune et sykefravær på 16 prosent. Utviklingen hadde da vært negativ siden 2015. Evnen til å levere gode tjenester til brukerne var under press, både ledere og ansatte hadde uforutsigbare arbeidsdager og den økonomiske situasjonen ble bare mer og mer krevende.
- Situasjonen var uholdbar. Vi hadde ledere som brukte en til to timer hver dag for å leie inn vikarer, og det var en voksende utrygghet blant de ansatte. Vi måtte gjøre noe, sier Per Arne Olsen, sektorleder for helse og omsorg i Inderøy kommune.
Det lå en erkjennelse i bunn om at kulturen måtte endres. Arbeidsplassen måtte dreies fra ledelsesdrevet til medarbeiderdrevet. Men hvordan skulle dette gå til? Hvordan skape det nødvendige engasjementet hos alle i enheten?
- Vi har flere ansatte som har slitt med helsen over tid. Men vi hadde ikke klart å lande gode tiltak, eller finne andre jobber til dem heller. Behovet for omstilling var stort, vi måtte tenke annerledes, sier Per Arne Olsen.
«Bæst – på jobb»
Høsten 2017 ble det igangsatt et prosjekt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Hensikten var å finne ordninger som skulle ivareta de ansattes helse på jobb. Prosjektet fikk navnet «Bæst – på jobb». For å sparke det hele i gang ble det arrangert to workshopper på ulike dager. Slik kunne alle ansatte være med, uten at det gikk utover brukerne av hjemmetjenesten.
- Til å begynne med var det ikke alle som forstod hvorfor vi skulle i gang med dette arbeidet. Men i løpet av to fantastiske dager ble alle engasjert. Vi kunne plutselig si høyt hvordan vi ville ha det på jobb og hva vi ville ha forandret, sier Heidi Stokke som er hovedtillitsvalgt for sykepleierne.
- Dette var ikke noe lederne satt og kokte sammen på kontoret sitt, men alle sammen fikk være med på prosessen.
Fra 16 til 7 prosent
Alle forstod at nærværet, altså det å møte på jobb, er en avgjørende faktor for kvaliteten og effektiviteten i tjenesten, og ikke minst for å skape et godt arbeidsmiljø. Gjennom hele 2018 var det flere fellessamlinger der alle ansatte bidro til arbeidet med tiltak og prosedyrer. En bieffekt var en bedre gjensidig forståelse for hverandres arbeidshverdag, både mellom ledere og ansatte og mellom de ulike områdene i enheten.
- Enten du er en hjemmehjelp som går og vasker eller en sykepleier som setter nål, så er du like viktig for at vi skal kunne utføre samfunnsoppdraget vårt. Vi er blitt bedre til å anerkjenne hverandre og viktigheten av hverandres jobb. Det har gjort mye for samarbeidet, sier Heidi Stokke.
Dette støttes av Jorid Melhus, som er enhetsleder for hjemmetjenesten i Inderøy. Hun legger også til at dialogen er blitt bedre på arbeidsplassen:
- Vi trente også mye på å gi og motta tilbakemeldinger. Nå tør vi skryte av hverandre, og stille spørsmål når vi ser uregelmessigheter. Det er veldig verdifullt.
Resultatene fra hjemmetjenesten i Inderøy kommune er svært gode. Arbeidsmiljøet har blitt kraftig forbedret, dialogen er sunnere og sykefraværet har gått dramatisk ned fra 16 til 7 prosent.
Snakker om «medarbeiderskap»
I avdelingen Helse og omsorg i Inderøy kommune bruker de nå begrepet «medarbeiderskap». I det ligger et tettere partssamarbeid mellom ansattegruppen og ledelsen, med faste møter hvor verneombudene også spiller inn punkter til agendaen. Alle enhetsledere må rapportere på status fra dette partssamarbeidet.
På grunn av de positive erfaringene fra hjemmetjenesten blir dette nå rullet ut i hele kommunen. Det tror hovedtillitsvalgte Heidi Stokke er positivt:
- Vår erfaring er at dialogen med ledelsen er blitt mye bedre. Det er blitt mye høyere under taket i møtene. Er vi uenige kan vi diskutere det åpent, uten at det forlater rommet.
Det ble også innført et nytt ledernivå, slik at hver leder har færre ansatte å følge opp. Dette har ført til økt nærhet og styrket dialogen mellom leder og ansatt. Den ansatte og leder finner nå sammen frem til måter å tilrettelegge arbeidsoppgaver og arbeidstid, og den ansatte tar kontakt med leder i god tid før eventuelle belastninger krever oppfølgning av lege.
Til inspirasjon for andre
Selv om tiltakene Inderøy kommune har gjennomført er arbeidskrevende, er de såpass allmenngyldige at de er overførbare til mange andre organisasjoner.
- Vi er stolte av alle medlemmene i KLPs arbeidsmiljønettverk som klarer å gjennomføre vellykkede HMS-prosjekter. Det Inderøy kommune her har fått til er mektig imponerende, og jeg håper andre lar seg inspirere av de gode resultatene, sier Mette Kristin Jørgensen, HMS-rådgiver i KLP.
Erfaringene fra Inderøy viser at det kreves et solid fokus for å få ned sykefraværet, men en kulturendring for at virkningen skal vare lenge. Mye tyder på at de har lykkes med begge deler.
- Vi har jo tenkt at dette ikke kan vedvare, men rapporten fra siste kvartal viser kun 5,6 prosent sykefravær. Og det i en tid hvor vi har hatt en lav terskel for å holde seg hjemme på grunn av koronasituasjonen. I all beskjedenhet synes vi det er veldig bra, sier Per Arne Olsen.
