Skal du snart gå av med pensjon?
Selv om det ennå er en stund til du skal gå av, er det lurt å sette seg inn i hva det betyr å bli pensjonist.
Her kan du lese om noen av de viktigste tingene du bør tenke på før du går inn i den nye fasen av livet ditt.
Denne artikkelen gjelder for deg som er født før 1963.
Slik er pensjonen din bygget opp
Først kan det være nyttig å forstå hvordan pensjonssystemet i Norge er bygget opp og hvor de ulike pensjonene kommer fra:
Folketrygden
Folketrygden er selve grunnmuren i pensjonssystemet i Norge. Alle som bor eller jobber i Norge opparbeider seg rett til alderspensjon fra NAV. Hvor mange år du har jobbet og hvor mye du har tjent, betyr noe for hvor mye du vil få i alderspensjon.
Tjenestepensjon
Tjenestepensjonen er pensjonen som er spart til deg gjennom arbeidsgiveren din. Mange har hatt flere ulike arbeidsgivere gjennom et langt yrkesliv, så det første du bør gjøre er å skaffe deg oversikt over hvilke pensjonsordninger du har vært en del av.
Alle som jobber i offentlig sektor, har offentlig tjenestepensjon, og din nåværende arbeidsgiver sparer dette for deg i KLP. Kanskje har du hatt andre arbeidsgivere i Kommune- eller Helse-Norge som har gjort det samme? Store kommuner har ofte egen pensjonskasse, mens du sannsynligvis har opptjening i Statens pensjonskasse om du har jobbet i en statlig stilling. Rettighetene dine hos alle disse er de samme, og den dagen du går av med pensjon, vil alle årene bli samlet sammen og sett på som én sparing. Du vil også få en samlet utbetaling, slik at du ikke trenger å få litt herfra og derfra.
Har du i tillegg jobbet i det private arbeidslivet, har du sannsynligvis også en privat tjenestepensjon. Denne fungerer litt annerledes enn den offentlige, og kan også være litt ulik fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. En viktig ting å merke seg er at mange av disse ordningene kun har utbetaling frem til du fyller 77 år, mens den offentlige pensjonsordningen gjelder livet ut.
Vil du ha oversikt over mange år som er registrert for deg, og hvor sparingen har vært, kan du sjekke pensjonskalkulatoren vår.
Egen sparing
Den tredje byggeklossen i pensjonen din er egen sparing. Vi anbefaler alle å spare litt på egen hånd, i tillegg til det de får fra folketrygd og tjenestepensjon. Pensjonen vil bli lavere enn det du får utbetalt som lønnstaker, og egen sparing vil komme i tillegg til de pensjonsinntektene du får fra folketrygden og tjenestepensjonen.
Hva hvis...
Jeg ønsker å gå av tidligere
Ønsker du å gå av tidligere enn 67 år, kan det hende du oppfyller vilkårene for avtalefestet pensjon, såkalt AFP.
Oppfyller du vilkårene, kan du gå av helt eller delvis fra fylte 62 år. Da vil du først få AFP, og deretter gå over til vanlig alderspensjon når du fyller 67 år.
Jeg ønsker å ta ut alderspensjonen fra NAV
Alle kan ta ut alderspensjon fra NAV fra 67 år, men det er også enkelte som velger å ta ut pensjonen tidligere.
Vær da klar over at den årlige alderspensjonen fra NAV vil bli lavere jo tidligere du tar den ut. Vit også at du på egenhånd må søke NAV om alderspensjon, helst fire måneder før du ønsker at utbetalingen skal starte. Du kan ikke søke tilbake i tid.
- Alderspensjonen fra KLP blir ikke påvirket av når du velger å ta ut alderspensjonen fra NAV.
- Velger du AFP fra KLP kan du ikke ta ut alderspensjon fra NAV før du fyller 67 år.
Jeg har jobb med særaldersgrense
Har du særaldersgrense i stillingen din, har du mulighet til å gå av med alderspensjon ved aldersgrensen din, eller inntil tre år tidligere
Med den såkalte 85-årsregelen kan du gå av inntil tre år tidligere. 85-årsregelen betyr at du kan ta ut alderspensjon fra KLP når antall år du har vært medlem i offentlig tjenestepensjon + alderen din, til sammen blir minst 85 år.
De fleste med pensjon i KLP har særaldersgrense 65 år, mens noen også har 60 år. Er du for eksempel sykepleier, har du aldersgrense 65 år. Har du jobbet som sykepleier i 23 år og har medlemstid i offentlig tjenestepensjon i alle disse årene, kan du gå av med alderspensjon når du fyller 62 år (23+62 =85).
Om det lønner seg å å av med AFP eller alderspensjon etter 85-årsregelen, er individuelt. Du kan beregne de ulike alternativene i pensjonskalkulatoren vår.
Må jeg gjøre noe med skatten?
Både alderspensjon og AFP beskattes som pensjon, ikke som lønn. Derfor er det viktig at du oppdaterer skattekortet ditt når du blir pensjonist. KLP vil få tilsendt skattekortet ditt automatisk.
Du kan sjekke hvor mye skatt du må betale og hva du får utbetalt etter skatt. Det kan du gjøre med hjelp av skatteetatens skattekalkulator. AFP legges inn som Avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon som Pensjon fra andre enn folketrygden i skattekalkulatoren til Skatteetaten.
Pensjonskalkulator
Her kan du enkelt beregne din fremtidige pensjon basert på de ulike valgene du tar.
Tips:
- Eksperimenter med ulik alder for pensjonsstart.
- Finn ut hvor mye pensjon du kan forvente hvis du jobber litt ved siden av. Legg inn ønsket stillingsstørrelse og lønn.
- Lek deg med kalkulatoren!
Pensjon fra KLP – dette er noen av dine pensjonsfordeler
- Alderspensjon for deg som ønsker å fratre ved 67 år eller senere. Pensjonen får du utbetalt resten av livet.
- AFP for deg som ønsker å fratre før 67 år. Pensjonen får du utbetalt frem til 67 år. Da vil AFP automatisk bli omregnet til en alderspensjon.
- Uførepensjon for deg som blir syk og må redusere stillingen din, helt eller delvis.
- Ektefellepensjon til din ektefelle og eventuelle barn under 20 år når du dør