Hva får uføre i alderspensjon?

Kort om alderspensjon for uføre

Uførepensjonen din blir regnet om til alderspensjon fra måneden etter at du fyller 67 år.

Har du særaldersgrense blir uførepensjon regnet om til alderspensjon fra måneden etter at du når aldersgrensen.

Vær forberedt på at din samlede alderspensjon kan bli lavere enn det du samlet fikk i uføretrygd fra NAV og uførepensjon fra KLP. Det er fordi det er forskjellige beregningsregler for alderspensjon og uførepensjon og alderspensjonen blir levealdersjustert.

Har du uførepensjon i KLP trenger du ikke søke om alderspensjon fra KLP. Men har du delvis uførepensjon og jobber i en deltidsstilling ved siden av må du søke alderspensjon for den.  

Har du 100 prosent uføretrygd fra folketrygden som utbetales av NAV, blir uføretrygden automatisk gjort om til alderspensjon fra 67 år. Men har du delvis uføretrygd må du søke om uttak av alderspensjon hos NAV om du vil ta ut 100 prosent alderspensjon. Du må ta ut alderspensjon fra NAV for å ha rett til alderspensjon fra KLP.

• Opptjeningstiden for alderspensjonen blir beregnet fra du ble medlem til 67 år eller til aldersgrensen om du har særaldersgrense. Full opptjening er normalt 30 år.
• Pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen er basert på lønnen (pensjonsgrunnlaget) opp til 12 G, du hadde da du ble ufør regulert med lønnsveksten (G-regulering) frem til 67 år.

Alderspensjon for uføre født før 1959

Du får beregnet alderspensjon din på samme måte som de arbeidsføre i årskullet ditt.

Er du 100 prosent ufør, har du full opptjeningstid og jobbet i 100 prosent stilling får du normalt 66 prosent i samlet alderspensjon fra folketrygden (Nav) og offentlig tjenestepensjon fra KLP.

Alderspensjonen beregnes som 66 prosent av pensjonsgrunnlaget før justering for gjennomsnittlig deltid, medlemstid, samordning og levealdersjustering. Har du full opptjening og alderspensjonen etter levealdersjustering blir lavere enn 66 prosent, kan du få et individuelt garantitillegg som likevel sikrer deg 66 prosent i samlet alderspensjon.

Født i 1963 eller senere

De som er uføre skal få alderspensjon fra folketrygden og KLP fra 67 år.

Uføre som er født i 1963 eller senere, tjener opp alderspensjon i påslagsordningen fra 2020. Grunnlaget for opptjening av pensjonen er inntekten fra tidspunktet du ble ufør. Hvor lenge uføre skal tjene opp alderspensjon i påslagsordningen og om de skal få betinget tjenestepensjon er ikke avklart. 

Alderspensjon fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering betyr at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull.

Alderspensjon for uføre i folketrygden

De uføre tjener opp alderspensjon i ny folketrygd frem til 62 år. I folketrygden som gjaldt fullt ut frem til 1953-kullet, og som delvis gjelder for de som er født i 1954-1959, tjener de uføre opp alderspensjon til 67 år. 

De som er arbeidsføre kan velge å jobbe lenger for å tilpasse seg levealdersjusteringen. På den måten kan de redusere effekten dette har på pensjonen. Jobber de lenge nok kan de oppnå samme pensjonsnivå som før pensjonsreformen.

De som er uføre kan ikke kompensere for levealdersjusteringen slik som de arbeidsføre. 

Myndighetene ønsker at de som er uføre, skal få en alderspensjonen fra folketrygden som gir et godt samlet pensjonsnivå fra 67 år sammenlignet med arbeidsføres alderspensjon. Samtidig skal de uføres alderspensjon stå i et rimelig forhold til den alderspensjon de som kan jobbe får. 

Pensjonsutvalget har sett nærmere på nivået på ordinær alderspensjon og alderspensjon for de uføre i folketrygden og foreslått forbedringer. Stortinget skal vurdere forslagene fra utvalget.

Dette kan også få betydning for det fremtidige nivået på alderspensjon for uføre med offentlig tjenestepensjon.