Dame som jobber på kundesenter som sitter med headset foran en skjerm

Slik regner ut vi ut alderspensjonen din

For deg som er født i 1963 eller senere er pensjonen din satt sammen av flere deler. Her viser vi hvordan vi regner ut de ulike pensjonsdelene.

Dette består alderspensjonen din av

Slik regner ut vi ut alderspensjonen din

For deg som er født i 1963 eller senere er pensjonen din satt sammen av flere deler. Her viser vi hvordan vi regner ut de ulike pensjonsdelene.

Dette består alderspensjonen din av

Denne siden i korte trekk

Alderspensjon opptjent før 2020: Beregnes ut fra lønnen din i 2019, justert årlig med lønnsvekst. Årlig pensjon er 66 % av denne summen, tilpasset forventet levealder. Skal også samordnes med alderspensjon fra NAV.

Påslagspensjon: Fra 2020 settes 5,7 % av lønnen din (opptil 12 G) til side hvert år. Utbetales ut fra oppspart sum, delt på forventet levealder.

AFP livsvarig: Det du har jobbet både i offentlig og privat, spares 4,21 % av lønnen din (opptil 7,1 G) til AFP. Utbetales livsvarig, fordelt etter forventet levealder.

Betinget tjenestepensjon: Hvis du ikke har rett til AFP, kan du få betinget tjenestepensjon. Settes av med 3 % av lønnen din (opptil 7,1 G) fram til du fyller 62 år.

Særalderspåslag: For deg med særaldersgrense kan du ha rett på et tillegg, ventet vedtatt i 2026.

Beregning av alderspensjon

Du tjener opp til alderspensjon alle år du jobber fram til 75 år. Jo lengre du jobber, jo høyere pensjon får du. Alderspensjonen din består av ulike pensjonsdeler og disse kan du ta ut samlet, eller hver for seg. Alle delene kan tas ut fra tidligst 62 år og utbetales livsvarig. Når du har tatt ut pensjon kan du fortsette å jobbe så mye du vil, uten at pensjonsutbetalingen blir redusert.

Alderspensjon opptjent før 2020

Dette er alderspensjonen du har tjent opp før 01.01.2020 i den offentlige tjenestepensjonsordningen.

Utgangspunkt: Vi starter med pensjonsgrunnlaget ditt per 31. desember 2019. For å sikre at pensjonen din holder seg relevant og rettferdig over tid, justerer vi pensjonsgrunnlaget hvert år i takt med lønnsveksten. På denne måten følger pensjonen den økonomiske utviklingen i samfunnet helt fram til du tar den ut.

Beregning: Årlig pensjon beregnes ved at pensjonsgrunnlaget ganges med 66 prosent. Pensjonen blir redusert hvis du har mindre enn 40 års medlemstid før 2020 og hvis du har jobbet deltid.

Pensjonen tilpasses forventet levealder: Når du tar ut pensjonen skal årlig pensjon deles på et justeringstall- et tall som står for din forventede levealder når du tar ut pensjonen.

Pensjonen ses i sammenheng med det du får fra NAV: Til slutt gjør vi fradrag for alderspensjonen din fra NAV, også kalt samordning.

Alderspensjon opptjent før 2020 må tas ut i full uttaksgrad, altså 100 prosent.

Hvis du er født mellom 1963 og 1967 og har jobbet i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011, kan du ha rett på et ekstra pensjonstillegg kalt 2011-tillegget. Du kan lese mer om hvordan det beregnes her.

Påslagspensjon

Dette er pensjonen du har tjent opp fra og med 01.01.2020 i den offentlige tjenestepensjonsordningen.

Din oppsparing: Fra 2020 settes det av 5,7 prosent av lønnen din, opptil 12 G, i en egen pensjonsbeholdning. Denne beholdningen kalles for påslagsbeholdning. For lønn mellom 7,1 G og 12 G, settes det av 18,1 prosent ekstra. Alle år i jobb fram til du fyller 75 år gir pensjonsopptjening.

Pensjonen tilpasses forventet levealder: Når vi skal beregne hvor mye du får i årlig pensjon, deles den oppsparte påslagsbeholdningen din på folketrygdens delingstall – et tall som står for din forventede levealder når du tar ut pensjon.

AFP livsvarig (Avtalefestet pensjon)

Dette er pensjon du har tjent opp av all pensjonsgivende inntekt i folketrygden, både inntekt fra offentlig og privat sektor.

Din oppsparing: Det settes av 4,21 prosent av lønnen din opp til 7,1 G i en AFP-beholdning. Alle år i jobb fra du er 13 år til du fyller 61 år gir pensjonsopptjening.

Pensjonen tilpasses forventet levealder: Når vi skal beregne hvor mye du får i årlig pensjon, deles den oppsparte AFP-beholdningen på folketrygdens delingstall – et tall som står for din forventede levealder når du tar ut pensjon.

AFP livsvarig må tas ut i full uttaksgrad, altså 100 prosent.

Betinget tjenestepensjon

Hvis du ikke har rett på AFP, hverken i offentlig eller privat sektor, kan du ha rett på betinget tjenestepensjon. Dette er en pensjon du har tjent opp gjennom offentlig tjenestepensjonsordning fra 1. januar 2020 og fram til du fyller 62 år.

Din oppsparing: Det settes av 3 prosent av lønnen din opp til 7,1 G i en egen beholdning.

Pensjonen tilpasses forventet levealder: Når vi skal beregne hvor mye du får i årlig pensjon, deles den oppsparte beholdningen på folketrygdens delingstall – et tall som står for din forventede levealder når du tar ut pensjon.

Betinget tjenestepensjon må tas ut i full uttaksgrad, altså 100 prosent.

Særalderspåslag

Har du særaldersgrense kan du ha rett på et tillegg i pensjonen, kalt særalderspåslag. Reglene for dette tillegget ventes vedtatt i 2026, og det vil bli etterbetalt til de som har rett på det. Vi oppdaterer nettsidene våre når vi har ny informasjon, men vil du vite mer allerede nå, kan du lese det her.

De ulike delene blir til sammen din alderspensjon fra KLP

Vi regner ut din totale alderspensjon fra KLP ved å kombinere de ulike pensjonsdelene du har rett på, som igjen gir deg en livsvarig pensjonsutbetaling.

Ønsker du å lære mer om de ulike pensjonsdelene? Se vår side om pensjonsdeler her.

Hva er folketrygdens delingstall:

Delingstallet viser hvor lenge ditt årskull forventes å leve etter at pensjonen er tatt ut. Hensikten med delingstallet er å fordele pensjonen din på den perioden fra du tar du pensjon til den forventede levealderen din, slik at pensjonen varer livet ut.

Forventet levealder: Hvis ditt årskull har høy forventet levealder, blir delingstallet høyere for å spre pensjonen over flere år.
Når du tar ut pensjon: Starter du pensjonen tidlig, deles summen over flere år (høyere delingstall), og den årlige pensjonsutbetalingen blir lavere. Venter du med å ta ut pensjon, fordeles pensjonen over færre år (lavere delingstall), og den årlige pensjonsutbetalingen blir høyere.

Delingstallet sikrer at pensjonen varer hele livet og at utbetalingene tilpasses tidspunktet for uttak.

Spesielt for deg med opptjening før 2020

Hvis du har opptjeningstid før 2020 kan du ha rett til alderspensjon fra regelverket som gjaldt frem til og med 2019. Du får derfor en del av alderspensjonen beregnet etter dagens regelverk som er beskrevet ovenfor, og en del beregnet etter det gamle regelverket:

Alderspensjonen din som er opptjent før 2020 skal samordnes med alderspensjon fra NAV.
Pensjonsgrunnlaget ditt den 31. desember 2019 brukes i beregningen, og blir regulert med den årlige lønnsveksten frem til du tar ut alderspensjon.
Alderspensjonen kan bli redusert for medlemstiden din hvis du har mindre enn 40 års opptjening før 2020.
Alderspensjonen reduseres for din gjennomsnittlige stillingsprosent i medlemskapet hvis du har jobbet under 100 prosent stilling.
Hvis du har medlemstid opptjent før 2011, og er født mellom 1963 og 1967, får du utbetalt et tillegg som kalles for 2011-tillegget.
Alderspensjonen fordeles på antall år du er forventet å leve på tidspunktet du tar ut pensjon ved hjelp av et justeringstall, og utbetales livsvarig. Justeringstallet er i praksis det samme som delingstallet beskrevet ovenfor.

Når kan du ta ut alderspensjon?

Få oversikt over alle reglene som gjelder for alderspensjon.

Vilkår for alderspensjon