Vi vet allerede mye, men kunnskapen når ikke alltid frem
– Jeg drister meg til å tro at det kan være en del aha-opplevelser knyttet til hva som påvirker kvinners arbeidshelse og hvordan alt henger sammen, forteller Nina Tangnæs Grønvold.
Siden 8. mars i 2024 har hun ledet utvalget som har jobbet med å utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. 1. april i år leverte de sin NOU til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Tangnæs Grønvold mener at mye av det utvalget har samlet av eksisterende kunnskap er lett og intuitivt å forstå når du hører om det, men at det ikke er så allment kjent og forankret i ytterste ledd i arbeidslivet.
– Det er ikke alltid like lett å få kunnskapen til å sildre ned til den enkelte arbeidsplassen, ut til hver leder, tillitsvalgt og verneombud. Derfor er det ikke bare behov for nye verktøy og veiledere, men også for å gjøre eksisterende forskning lett tilgjengelig, med en forklaring på hvorfor den er viktig og hvordan den kan brukes.
Tangnæs Grønvold håper at rapporten kan brukes til å heve kunnskapen om kvinners arbeidshelse, også på den enkelte arbeidsplass. Hun understreker at hun er klar over at folk flest ikke løper rundt og leser NOU-er, men kan anbefale rapportens sammendrag, samt kortversjoner laget av STAMI og nasjonale kunnskapsbanker om temaet.
– Det er nok mange som også blir overrasket når de ser på alt som allerede finnes knyttet til kvinners arbeidshelse, både av forskningsbasert kunnskap, men også av verktøy, veiledere og hjelpemidler. De er gjerne gratis og tilgjengelige, men brukes ikke fullt ut, forteller Nina Tangnæs Grønvold.
Kvinneyrkene preges av høy belastning på mange ulike områder
Utvalget har brukt mye tid på å samle og sammenstille eksisterende forskning. En ting rapporten trekker frem er at det i mange kvinnedominerte yrker ofte er høy grad av flere ulike typer arbeidsmiljøbelastninger.
Både psykososiale belastninger, som relasjonelle eller emosjonelle krav, rollekonflikter eller vold, men også ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer som tunge løft, stående arbeid eller gjentagende håndbevegelser, preger ofte kvinneyrkene.
I tillegg har mange av de samme yrkene arbeidstider utover dagtid, da typisk turnusarbeid.
Men hva gjør kombinasjonen av belastning på flere områder samtidig med helsa? Det ser ut til at å oppleve høy belastning på mange områder samtidig kan forsterke de negative effektene. Likevel slår utvalget fast at det trengs mer forskning på nettopp det.
Foreslår 47 tiltak
Utvalget skulle også foreslå tiltak som kan gi bedre arbeidshelse og mindre fravær og frafall. I stor grad handler mange av tiltakene om at vi trenger mer kunnskap, forskning og verktøy.
Tiltakene er kategorisert i sju ulike innsatsområder:
- Systematisk forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene
- Arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene
- Partssamarbeid som fremmer kvinners arbeidshelse
- Nasjonale tiltak og verktøy som fremmer kvinnearbeidshelse
- Et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser
- Vold og overgrep utenfor arbeidet følges opp i
- Forskningssatsing og styrket data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og livsfaser
Blant disse finner vi tiltak som foreslår en nasjonal arbeidsmiljøstrategi der kvinnearbeidshelse er et av satsningsområdene, og utvalget mener partsamarbeidet kan være et viktig verktøy i arbeidet for bedre arbeidshelse for kvinner. Blant annet foreslår utvalget at kunnskap om kvinners arbeidshelse burde bli en del av IA-bransjeprogrammene, at det kan vurderes helt nye IA-bransjeprogrammer i kvinnedominerte yrker og at bedriftshelsetjenestene kan spille en viktig rolle.
Du kan lese mer om utvalget og laste ned hele rapporten her.
