Lokalisert sentralt på Harestua, utmerker Lunner helse- og omsorgssenter seg ikke bare som en helseinstitusjon, men også som et knutepunkt for lokalsamfunnet. Den gjennomtenkte samlokaliseringen av ulike tjenester skaper et miljø hvor effektivitet og høy kvalitet går hånd i hånd med en inkluderende atmosfære.
En fremtidsrettet tilnærming
Med en grunnflate på 3600 kvadratmeter, inkluderer senteret alt fra dagsenter med eget aktivitetsrom og bar, til fysioterapisal og hjemmetjeneste. Hver av de 60 boenhetene er utstyrt med baderomsinnredning som har hev- og senk funksjoner, og flere rom kan tilpasses ulike behov takket være skillevegger. Uteområdene er også nøye planlagt, med takhager og treningsarealer som skaper et tilgjengelig og stimulerende miljø.
Det innovative oppsettet med fire egne boenheter for de 32 langtidsplassene på senteret, fremmer både ro og sikkerhet.
– Denne inndelingen er effektiv ved isolering under smitteutbrudd, og bidrar til en følelse av samhold og fellesskap blant beboerne, sier Jon Kåre Kleven, enhetsleder for Lunner helse- og omsorgssenter.
De ansatte på senteret er tydelig fornøyde, og trekker særlig frem det smarte designet som gjør avstandene kortere og reduserer den fysiske belastningen i hverdagen. Fordelene de peker på spenner fra kjøkkenets ergonomiske tilpasninger, til et dedikert behandlingsrom for besøkende på dagsenteret og i kafeen, for dem som trenger litt lett sårbehandling.
– Det virker som absolutt alt her har vært gjennomtenkt av planleggingskomiteen. Jeg har ennå til gode å støte på noe som får meg til å tenke – hva i all verden var tankeprosessen bak dette, sier Jon Kåre Kleven.
Miljøbevisste valg
Senterets engasjement for solide og fremtidsrettede løsninger reflekteres gjennom bruk av solceller og fjernvarmeanlegg, noe som ikke bare styrker dets miljøprofil, men også vitner om en bevisst tilnærming til fremtidens energibehov. Det arkitektoniske designet fremmer også et behagelig og trivelig miljø med naturlig lys og estetiske valg.
– Lunner kommune har som mål å prioritere klimavennlige løsninger i sitt planverk. Derfor ble største delen av Lunner helse- og omsorgssenter oppført i massivtre, og senteret oppnådde energimerke A gjennom god isolasjon og tetthet. Det ble installert solcelleanlegg på taket, og oppvarming skjer gjennom fjernvarme fra et flisfyringsanlegg. Det er komplisert å beregne og beskrive klimaeffekten av dette, men vi kan konkludere med at solcelleanlegget leverer som beregnet, og energiforbruket i bygget er som forventet, sier Geir Sterten, avdelingsleder og Lunner kommunes prosjektansvarlig i prosjektet.
– Dette prosjektet viser hva som er oppnåelig med dedikert planlegging og samarbeid, og er et strålende eksempel for andre kommuner på hvordan man kan bygge framtidsrettede og bærekraftige helse- og omsorgstjenester, sier Carl Steinar Lous, direktør for Offentlig marked i KLP Banken. Han får støtte av kollega Jørgen Øyen Andersen, som er kundeansvarlig med fagansvar for samfunnsansvar og bærekraft offentlig marked i KLP Banken.
– Vår rolle i finansieringen av Lunner helse- og omsorgssenter understreker vår forpliktelse til å støtte prosjekter som gir reell verdi til samfunnet. Det er fantastisk å se at prosjektet er så vellykket på mange områder. Ikke bare møter det kravene for grønn finansiering, men løsningene som er valgt er også gode for både beboere, ansatte og lokalbefolkningen for øvrig, sier Øyen Andersen.
Suksessfaktorer og erfaringer
Som kommunens prosjektansvarlig har Geir Sterten noen gode råd til andre kommuner som planlegger lignende byggeprosjekter.
– Lunner og mange andre kommuner har få egne ansatte til å håndtere slike prosjekter, noe som er en utfordring. Selv med innleide ressurser er det viktig å ha nok interne ressurser for å oppnå et godt resultat. Jo tydeligere brukerne er på behovene, desto bedre blir bestillingen og resultatet. Det er mye billigere å sette inn ekstra ressurser i planlegging og gjennomføring enn å ende opp med dårlige løsninger. Husk også å involvere drift, vedlikehold og renhold tidlig i planleggingen.
– Gjennomføringsfasen går ofte parallelt med planleggingsfasen og krever mye oppfølging. Forespørsler fra entreprenør må besvares raskt, og byggherren må kontinuerlig følge med, sette seg inn i problemstillinger og ta avgjørelser.