Anne har jobbet ved Solborg bo-og aktivitetssenter i Ski siden 1997.
– Jeg jobber hovedsakelig nattevakter, for tiden i en 72 prosent stiling. De siste par årene har jeg tenkt en del på hvordan økonomien min vil se ut når jeg blir pensjonist. Det stresser meg veldig å vite at det blir lite å leve av dersom jeg slutter å jobbe, sier hun.
Tidlig i yrkeslivet tok Anne ekstravakter på sykehjem, jobbet på en bed & breakfast i England og som massør på et spa. I voksen alder har hun tatt både helsefagarbeiderutdannelse, utdanning som coach og terapeut og fagskolespesialisering innen demens og alderspsykiatri.
– Det er jeg stolt av – det er aldri for sent å ta utdannelse, sier hun.
I 2017 ble Anne fast ansatt ved Solborg bo-og aktivitetssenter.
Meningsfull jobb
Da sønnen var liten, var Anne hjemmeværende mamma på overgangsstønad.
– Da han var fem år gammel fikk jeg tilbud gjennom trygdekontoret om en stilling som prosjektleder for enslige forsørgere. Det var veldig givende, og den gangen tenkte jeg ikke på at det bare var et engasjement som ikke ga tjenestepensjon, sier hun.
Siden jobbet Anne i mange år i ulike vikariater på sykehjem som ufaglært helsefagarbeider.
– Omsorgsarbeid har alltid falt meg naturlig, og jeg trives godt med å jobbe med eldre og personer med demenssykdom. Jobben og kollegaene betyr veldig mye for meg, likevel kjenner jeg på at jeg blir eldre, og er bekymret for egen helse. Jeg har alltid jobbet mest natt, men merker at det blir tyngre med årene. Samtidig er jeg bekymret for hvordan en redusert stilling vil slå ut på pensjonen, sier hun.
Fleksibel ordning
Totalt har Anne 18 år og to måneders medlemstid som kommunalt ansatt. KLPs pensjonsrådgiver Natalia Ebbesen forteller at folk ofte spør henne hva som lønner seg når det gjelder pensjon.
– Det enkle svaret er at det lønner seg å jobbe i full stilling så lenge som mulig, men et bedre spørsmål er hva som passer best for den enkelte. Når man kommer opp i årene er det kanskje viktigst å finne en god balanse mellom jobb og privatliv.
Pensjonsrådgiveren mener det blir viktig å stille seg spørsmålet om hvor mye en klarer å jobbe fremover, og så vurdere pensjonsalternativet ut fra det.
– Klarer du å stå i jobb slik du jobber i dag et år til? Kan arbeidsgiver tilrettelegge arbeidsoppgavene noe? Hvis svaret er nei på begge spørsmålene, kan uttak av delvis pensjon være en god løsning både for å få litt mer fri, samtidig som man klarer å jobbe lenger enn man ellers ville gjort, sier hun.
– Jeg hører at du trives godt i jobben og opplever den som givende, samtidig som du kjenner på at å jobbe like mye som før er tungt i perioder. Søker du om full AFP kan du kun tjene inntil 30.000 kroner per år, men det går også an å kombinere jobb og AFP, legger hun til.
Er delvis AFP et alternativ?
Hvis Anne velger å trappe litt ned i stillingen og ta ut delvis AFP fra 62 år, vil hun faktisk tjene omtrent det samme som hun gjør i dag fordi hun fortsatt vil ha lønn og på grunn av gunstige skatteregler på AFP.
– Dersom du etter hvert finner ut at du vil jobbe mer. kan du gjøre det. Husk bare at det er viktig at du sier ifra til KLP dersom inntekten din endrer seg slik at vi kan justere pensjonsutbetalingen i forhold til det, forklarer Natalia.
– Dette er veldig overraskende og gode nyheter! Jeg visste ikke at AFP-ordningen er så fleksibel – det er fantastisk at jeg selv kan styre hvor mye jeg vil jobbe så lenge jeg sier fra om inntektsendringer på forhånd. Jeg slapper mer av fordi jeg vet at det finnes flere alternativer som gir meg muligheten til å velge det som passer best i min livssituasjon. Nå kan jeg sove bedre om natta, sier Anne.
