Da vi spurte ansatte i kommune og helse- Norge om sparing og økonomi så vi to ting: De har god oversikt over egen økonomi og er ansvarlige sparere. Mange er også nysgjerrige på fondssparing og vil lære mer. Men er fondssparing for alle, og hvordan setter man i gang?
Hva er risiko?
Risikoen i et fond sier noe om hvor mye fondets verdi kan forventes å svinge opp og ned. De som sparer lenge kan normalt ta høyere svingningsrisiko, fordi man da har bedre tid til å ta igjen perioder med verdifall. Med kortere sparehorisont bør man vanligvis ha lavere risiko. Høyere risiko gir normalt høyere forventet avkastning.
Hvor store svingninger kan man forvente?
Risikoen for svingninger varierer fra fond til fond. Ingen fond er helt risikofrie, men korte rentefond svinger normalt svært lite. Man kan derfor investere i slike rentefond selv med kort sparehorisont (inntil 2 år). Rentefond med lang rentebinding har høyere risiko, men fortsatt lavere risiko enn aksjefond.
Kombinasjonsfond består av både rentepapirer og aksjer. Rentedelen i kombinasjonsfond demper svingningene. Kombinasjonsfond passer for sparing på mellomlang sikt, gjerne fra 2 til 10 år avhengig av aksjeandelen i det aktuelle fondet.
Dersom man sparer i aksjefond må man være forberedt på at verdien kan svinge mye i perioder. Det kan komme brå fall i markedet som reduserer verdien av fondet betydelig. Ingen vet med sikkerhet når slike fall kommer og hvor store de blir. Sparing i aksjefond passer derfor godt for langsiktig sparing, gjerne 5 til 10 år eller mer.
For mer informasjon om fondenes risikoprofil, se fondenes nøkkelinformasjon og prospekt og vedtekter.
Hva er riktig risikonivå for deg?
Det er vanskelig å gi et fasitsvar på dette spørsmålet. Folk har forskjellig holdning til risiko. Noen lar seg i liten grad plage av høy risiko, mens andre blir lettere bekymret. Man bør tenke over hvilken kategori man tilhører.
En vanlig tommelfingerregel er imidlertid at hvis man har lang tidshorisont på sparingen, kan man vurdere å ha en relativt stor andel aksjefond.