Året har startet dårlig. Aksjeindeksen, MSCI World i lokal valuta er i skrivende stund, 2. juni, ned litt under 13 prosent siden årsskiftet. Samtidig har norske kroner svekket seg markert særlig mot amerikanske dollar.
Oslo Børs gjorde det langt bedre, med en nedgang på kun 2,6 prosent. Dette skyldes naturligvis at innslaget av energiselskaper er stort i Norge. Amerikanske dollar steg fra 8,81 til 9,85 mot norske kroner i perioden. De som eier aksjefond uten valutasikring har nytt godt av dette, og har hatt langt bedre avkastning enn det utviklingen i lokal valuta tilsier.
Samtidig steg rentene og kredittpåslagene mye både i Norge og internasjonalt. Amerikansk tiårig statsrente steg fra 1,51 til 3,01 prosent, og norsk tiårig statsrente steg fra 1,72 til 3,05 prosent. Dette førte til svak avkastning også i de lange obligasjonsfondene. KLP Obligasjon Global falt med 13,10 prosent, og KLP Obligasjon 5 år (norske rentepapirer) falt med 6,50 prosent.
Hvorfor har utviklingen vært så negativ i år?
Under korona-krisen førte myndighetene en svært ekspansiv penge- og finanspolitikk. Det ble «pøst ut penger» for å si det folkelig. Dette var nødvendig for å unngå en kraftig økonomisk nedtur, men sett i etterpåklokskapens klare lys ble nok den ekspansive politikken opprettholdt for lenge særlig i USA. Dette førte til gradvis økende inflasjon i 2021. Koronaen strødde i tillegg sand i det internasjonale økonomiske maskineriet, og det oppstod flaskehalser som gjorde det vanskelig å få fatt i nødvendige varer.
I 2022 angrep som kjent Russland Ukraina. Dette forverret situasjonen ytterligere, og rammet særlig energimarkedene og spesielt gassleveransene til Europa. Summen av alt dette er at inflasjonen nå har steget til uakseptable nivåer, og sentralbankene prøver å få kontroll over situasjonen ved å sette opp rentene raskt. Dette rammer aksjemarkedene og særlig dyre teknologiaksjer, som typisk er notert på Nasdaq. Vi har tidligere skrevet at det ikke finnes noe godt alternativ til aksjer fordi rentene er så lave, men dette er ikke lenger helt riktig, nå er renteplasseringer blitt et litt mer fristende alternativ til aksjer. Dette fører til at folk selger aksjer og kjøper rentepapirer i stedet, og aksjekursene faller som følge av dette.
Hva skal vi tro framover?
Vi har historisk sett denne typen nedturer mange ganger: Økonomien blir overopphetet, og sentralbankene setter opp rentene for å roe ned festen. Dette fører igjen til nedtur i realøkonomien og i finansmarkedene. Nedturene er av varierende lengde, og det er svært vanskelig å vite når man er på bunnen, men det er ikke noe som er grunnleggende galt. Når inflasjonen begynner å komme under kontroll, og renteøkningene nærmer seg slutten, kvikner normalt finansmarkedene til igjen.
Dagens situasjon er derfor ikke noe argument mot langsiktig fondssparing. Det er fortatt grunn til å tro at man vil få betalt for å ta aksjerisiko, men det kan naturligvis komme uventede sjokk i tillegg til problemene vi allerede har. Faren for at krigen i Ukraina tar en negativ vending er vel den mest nærliggende trusselen.
