De globale aksjemarkedene (MSCI World målt i lokal valuta) falt med 16 prosent i 2022. Den amerikanske samleindeksen S&P 500 og den teknologitunge Nasdaq-indeksen falt med henholdsvis 19 og 33 prosent. Europa (STOXX 600) klarte seg noe bedre og falt med 13 prosent. På bransjenivå klarte energi seg bra og steg med hele 41 prosent. Den sterke oppgang for energi forklarer hvorfor Oslo Børs (OSEBX) bare så vidt gikk i minus for året.
En svært viktig drivkraft for oppgangen vi har sett i aksjemarkedene over en lang periode har vært de fallende rentene. I store trekk har rentene falt i 40 år, iallfall i USA. Stadig lavere renter har blåst opp prisene på aksjer, obligasjoner og eiendom. Utviklingen kulminerte etter pandemien i 2020. Renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner lå under en prosent mesteparten av det året. Også i 2021 var rentene ekstremt lave. Den amerikanske tiåringen endte året med en rente på omtrent 1,5 prosent.
Prisstigning
I 2021/22 begynte prisstigningen å øke. Sentralbankene undervurderte i begynnelsen hvor alvorlig dette var, men har etter hvert sett seg nødt til å øke styringsrentene raskt og mye for å bringe prisstigningen under kontroll. Det gjenstår å se om prisstigningen kommer ned igjen på normale nivåer i løpet av året og neste år. Uansett steg renten på den amerikanske tiåringen fra 1,5 til 3,9 prosent i løpet av 2022. Dette er nok den enkeltfaktoren som har bidratt klart mest til fallet i aksjemarkedene. Høyt vurderte teknologiaksjer ble særlig hardt rammet. For eksempel falt både Tesla og Meta (eieren av Facebook) omtrent 65 prosent i fjor.
24. februar i fjor angrep Russland Ukraina. Europa var i forkant av krigen svært avhengig av import av russisk naturgass, som i 2021 stod for omtrent 40 prosent av forbruket. Bortfallet av russisk gass har skapt en energikrise i Europa, men man har i noen grad klart å erstatte den russiske gassen med dyr import fra andre land. Likevel er de økonomiske utsiktene for Europa svake i år. Det er mer usikkert hvor mye dette betyr for de globale aksjemarkedene – Europa utgjør tross alt bare rundt 20 prosent av MSCI World. Imidlertid har de høye prisene på gass i Europa sørget for at Oslo Børs gjorde det relativt bra i fjor.
Utfordringer i 2023
Den globale økonomien står overfor en rekke utfordringer i 2023: Den russiske invasjonen av Ukraina skaper usikkerhet på flere områder, det er usikkert hvordan rentehevningene vil påvirke realøkonomien og den kinesiske økonomien virker ustabil og er plaget av langtidsvirkninger av COVID-19, samt en eiendomsboble som har sprukket. Et lyspunkt er at den amerikanske økonomien virker å være forbausende robust, med et arbeidsmarked som foreløpig ikke har vist særlige svakhetstegn. Selskapenes inntjening steg også i 2022. Siden kursene samtidig har falt, er aksjemarkedene blitt noe billigere på inntjeningsmultipler.
Det er som vanlig nesten umulig å spå hva som kommer til å skje i finansmarkedene, men hvis man sparer langsiktig i aksjer, så er det ingen spesiell grunn til å kaste kortene etter det som tross alt har vært et svakt år. Det er en selvfølgelighet, men det er mindre nedside nå enn ved inngangen til 2022, og det er lettere å se for seg at markedssentimentet kan bli bedre.