Samuel Massie er et kjent ansikt for mange. Noen husker ham som del av mannskapet på Jarle Andøys «Berserk». Mange kjenner ham fra Skal vi danse, hvor han både har vært deltaker og programleder. For andre er Samuel mest kjent som han som reiste verden rundt med sin gamle bestefar og laget TV av det. Nå holder Samuel foredrag, skriver bøker og tar ulike oppdrag som konferansier og programleder. Blant annet. For det er alltid et «blant annet» for en ekte eventyrer. Det har i grunn gått fint for Samuel, men det var ikke gitt at det var sånn det skulle ende.
Den 17-årige utgaven av Samuel var ikke akkurat noe skolelys. Faktisk tvert imot. Han skulket så mye han kunne, leste så lite han kunne og fikk et karakterkort selv ikke en trassig tenåring kunne være fornøyd med. Fra utsiden kunne det se ut som om den unge gutten ikke kunne ta annet enn dårlige valg at han styrte livet etter innfall.
-Sannheten er at ungdomstiden min var preget av å ikke ta noen valg i det hele tatt. Jeg bare lot livet fare uten blikk for fremtiden. Hele skolegangen gikk dukken, jeg manglet mestring og ting var i ferd med å gå skikkelig galt uten at jeg gjorde noe med det. Jeg lot bare ballen rulle ned den negative spiralen, sier Samuel.
- Dette er helt vanlig, sier Steinar Bjartveit. Han er psykolog, ledercoach, foreleser og har tidligere praktisert som parterapeut. Blant annet. Og så er han veldig opptatt av hvordan vi mennesker tar valg.
-Du innbiller deg gjerne at du tar bevisste valg, men på et tidspunkt oppdager du at du er passasjer i eget liv og at det går ganske fort. Mange stiller seg spørsmålet «hvordan ble det slik?» Det kan være en ganske ubehagelig konsekvens av å ikke ta bevisste valg, sier Steinar.
Et av mange viktige valg
For Samuel skjedde det noe da han ble tvunget inn på en folkehøyskole i Nord-Norge, hvor han skulle han dyrke friluftslivet. Friluftslivet. For en bygutt fra Bergen, var ikke «fri», «luft» og «liv» ord som hørte sammen i det hele tatt. Men det var her han fikk sin første vekker.
- Vendepunktet for meg kom da alle skulle overnatte alene i skogen. Stillheten, tiden vi har til refleksjon hadde vært min verste fiende. Det var nettopp da jeg følte på stillheten jeg søkte ut på gaten, begynte å flørte med dop eller måtte skru på TVen for å slippe å være alene med meg selv. Men ute i skogen var stillheten så vanvittig intens.
Samuel prøvde å tenne bål, men det ville bare ikke ta fyr. Frem til det punktet hadde han hatt et innøvd mønster å bare gi opp ved minste motstand. Han prøvde ikke å analysere problemene han møtte, bare ga opp og unnlot å forholde meg til problemet i det hele tatt. I den trykkende stillheten i skogen, med bålet som ikke ville brenne lå Samuel på bakken og gråt.
- Jeg innså at jeg aldri hadde fått til noen ting hadde alltid vært en unnasluntrer. Der og da begynte en spire av motivasjon å vokse frem, og jeg bestemte å vise for meg selv at jeg faktisk kan. Jeg tok mitt første valg, og det valget snudde livet mitt.
Siden den gang har Samuel vært veldig opptatt av den indre stemmen, og å ha et bevisst forhold til de valgene han møter. Likevel er psykologen Steinar Bjartveit tydelig på at det er mange valg vi ikke tar selv.
- Vi pleier å skille på om valgene vi tar er ytre styrt eller indre styrt. Valg som er ytre styrt bestemmes av omgivelser, økonomiske forhold, forventninger fra venner og familie, mens indre styrte valg handler om hvordan vi definerer oss selv, hva som er viktig og hva vi har lyst til. Det er lett å bli flau når man tenker over hvor lite indre styrt mange av våre viktigste valg er, sier Steinar.
- Ta for eksempel hva du skal gjøre når du blir stor. Yrkesvalg, hvilken utdannelse du skal ta. Vi er lært opp til å tenke at det er et veldig viktig valg. Likevel ser vi at valget ofte blir styrt av ytre faktorer som hva foreldrene dine driver med, hva vennene eller kjæresten gjør. Da er det jo egentlig ikke du som tar valget lenger.
Men hva gjør vi galt, hvorfor tar vi ikke bevisste valg?
- Valg kan være ganske ubehagelige fordi de krever noe av deg. Ved å aktivt ta et valg, tar du også på deg en byrde. Du kan ikke lenger skylde på noen andre, men må stå i det selv, sier Steinar.
-Tenk hvor lett det hadde vært å skifte jobb, eller skifte partner hvis vi hadde hatt en 100 prosents garanti for at valget vi gjorde var riktig. Mennesker frykter ikke forandringer, det vi frykter er tap. Du er redd for at du mister noe ved å gjøre forandringer, at du ikke kan gripe noe nytt uten å måtte slippe noe du har
Lykkelig av å ta valg?
Ok. Både Samuel og Steinar er enige om at det ikke er så enkelt å ta valg som man kanskje skulle tro. Tvert imot kan det være forbundet med både angst og annet ubehag. Men det må jo være en gulrot for de som likevel våger å gjøre det. Kanskje man blir lykkeligere av å ta valg?
- Nei. Du kan ikke forvente å finne lykke ved å ta bevisste valg. Men du kan finne mening. Og det kan jo være minst like verdifullt, sier psykologen Steinar.
Det er noe Samuel kjenner godt igjen fra eget liv. Etter Skal vi danse hadde han sikret seg en langtidskontrakt med TV2, og så frem til å få fart på en karriere på skjermen.
- Det var jo egentlig en drømmejobb! Men da bestefar fikk kreft stod jeg plutselig overfor et veldig stort valg. Jeg valgte å si opp det som var mitt fotfeste innenfor en TV-kanal. Jeg ville heller reise jorden rundt med min bestefar. Det har gitt meg veldig mye mening, og jeg er veldig takknemlig for at jeg innså det mens jeg fremdeles hadde mulighet til det.
- Ofte kan man dele de viktige valgene i livet i to kategorier: de som gjelder jobb og karriere og de som gjelder privatlivet.Det er i grunn litt uheldig, men de store valgene har en tendens til å klumpe seg sammen, i stedet for å spre seg jevnt utover. Ofte står man i en situasjon der man må velge mellom eksempelvis karriere eller tid med familien. Dette er svært krevende valg, sier Steinar.
Samuel tok valget og dro av gårde med bestefaren sin, jorda rundt. Nå viste det seg i etterkant at bestefar og barnebarn på hurratur også skulle bli god TV, men på et tidspunkt var Samuel sikker på at valget hans hadde vært et karrieremessig offer.
Var du aldri redd for å angre?
-Jeg brukte mye tid på å identifisere hvor viktig reisen med bestefar ville være for meg, og hvor mye det ville koste å la være.Min bestefar satt jo med mye anger, skjønt nå har vi jo omsider fått løst opp i det meste av det. Jeg er livredd for å sitte som gammel og oppdage at jeg ikke har stilt meg selv nok spørsmål om hvordan jeg ville leve livet mitt, at jeg ikke husker ofte nok å ta den indre samtalen og oppgjørene med meg selv. Jeg har ikke lyst å sitte som 85-åring og angre. Jeg tror jeg ville angret om jeg ikke hadde dratt på den turen med bestefar, sier Samuel
Det må jo være et tidspunkt der vi går tomme for viktige valg. Når er det for sent?
- Egentlig aldri. Livet blir aldri ferdig. Du har valg. Det er ikke sånn at de viktigste valgene er i 20-årene og så er du ferdig med det. Dette fortsetter hele veien utover. Det er lett å tenke at gamle mennesker er ferdig med å ta valg og bare sitter og gjør opp regnskap med de valgene de har tatt. Men det er jo ikke sånn, sier Steinar.
Samuel er enig. Han ville kanskje nølt tidligere. Før turen med bestefar, før «Berserk». Før bålet i skogen. Men ikke nå lenger.
- Altså, min bestefar er mitt største idol. Han tok grep om livet sitt i en alder av 80 år og snudde opp ned på det. Han ødelegger alle de unnskyldningene vi andre bruker for å unnlate å ta valg. Det er aldri for sent.
Det er aldri for sent. Men det er kanskje likevel ikke noe vente med.