– Hvis jeg har god helse, vil jeg stå i arbeid lengst mulig. Det er målet, for jo lenger jeg står i arbeid, jo mer pensjon får jeg utbetalt.
Det sier 46 år gamle Linda Brautehaug Jakobsen. Hun er sykepleier av yrke i tillegg til å ha jobbet mye med arbeidsplanlegging. I fjor tok hun med seg den kompetansen inn i HR-avdelingen i Helse Møre og Romsdal der hun som rådgiver har i oppgave å hjelpe ledere i helseforetaket med spørsmål som handler om turnus, lover og regler.
I likhet med hva hennes jevnaldrende svarer i undersøkelser om pensjon fra KLP, har ikke Jakobsen satt seg så mye inn i hvordan pensjonen vil slå ut og bety for henne ennå. Men med jobben har hun ett fortrinn:
– Jeg tenkte ikke noe særlig på pensjon – før jeg begynte å jobbe her. Jobben har blitt en anledning til å lære mer om pensjon, spesielt nå som det blir en endret måte å tjene opp pensjon på, sier Jakobsen.
Unge må jobbe lenger
Ute høljer regnet ned. Inne i administrasjonshuset går hun i «læra» til «guruen» på turnusplanlegging i fylket, 63 år gamle Bente Ingebrigtsen. Når vi møter de to i administrasjonsbygningen på Ålesund sjukehus er det bare halvannen måned til sistnevnte går av med pensjon – nær samtidig med at du leser dette.
– Da får jeg bedre tid til familie, barnebarn, hobby, fjellturer – og til å rydde. Det blir en overgang uansett. Det har vært kjekt å være sykepleier. Det kan hende jeg tar ekstravakter det første året for å ha en fot innenfor, sier Ingebrigtsen.
Aldersforskjellen på de to vil spille en viktig rolle for deres pensjon. Fra nyttår fikk nemlig alle som er født i 1963 og senere, endret måten de tjener opp pensjon på. Som 46-åring tilhører Jakobsen denne gruppen.
Disse to kollegene er i grunn eksempler på hvordan pensjon også er veldig individuelt. Det er fordi man gjerne har forskjellig bakgrunn, for eksempel med tanke på når man startet å jobbe og hvor mye man har jobbet. For de to kollegene ved Ålesund sjukehus, har det også betydning at 63-åringen som deltidssykepleier har rett til tidligpensjon gjennom særaldersgrense – noe 46 år gamle Jakobsen ikke har for øyeblikket.
Enkelt sagt vil forskjellen på de som er født før og etter nyttår 1962/1963 være at de som er født senere, må forvente å jobbe lenger for å kunne oppnå like høy andel av lønnen som de kollegene som er født før dette tidsskillet.
– Man må jobbe lenger for å oppnå samme pensjon, og det skal lønne seg å stå lenger i jobb, sier Jakobsen.
Kan få høy pensjon
Samtidig får hun mer fleksibilitet enn eldre kolleger som er på «gammel» ordning. Jakobsen kan velge å ta ut pensjon fra 62-årsalder. Da er det verdt å merke seg at den årlige pensjonen blir lavere desto tidligere den tas ut, fordi den skal fordeles over flere år. Den blir også lavere på grunn av levealdersjusteringen som er innført fordi vi lever lenger. Men Jakobsen kan fortsette å jobbe – så mye hun vil – ved siden av. Jobber hun lenge nok og venter med å ta ut pensjon, kan pensjonen bli høy.
Det som gjør situasjonen litt spesiell for den 63 gamle kollegaen Ingebrigtsen, er at hun har beholdt en halv stilling som sykepleier. Det betyr at hun har beholdt særaldersgrensen som gir rett til tidligere pensjonering.
– For 15 år siden brydde jeg meg ikke så mye om pensjon. Men jeg så at det kunne være en fordel med særaldersgrense, sier Ingebrigtsen.
Av de to kollegene er hun den som ikke overraskende har satt seg mest inn pensjonsregelverket. Hun har deltatt når KLP har holdt møte om pensjon i fylket, og også fått bistand direkte fra KLP.
Begge har lest seg opp på artikler, blant annet på klp.no. Og begge har lekt seg med den digitale pensjonsveilederen på klp.no der hver enkelt kan logge seg inn, se hva de kan forvente seg i pensjon og eventuelt hvordan lønn eller antall år i arbeid påvirker pensjonen.
– Den pensjonsveilederen har jeg tatt mange ganger.
Jevn overgang
Tilbake til endringene fra nyttår. De aller fleste med pensjon i KLP har altså fått endret måten de tjener opp pensjon på. Men mange vil i flere år fremover fortsatt ha tjent opp mest pensjon i den gamle ordningen. Som Linda Jakobsen, som begynte å jobbe i 1997.
Pensjonen fra disse 23 årene tilføres ikke ytterligere opptjening, men reguleres i tråd med lønnsveksten hvert år frem til hun tar ut pensjon. I tillegg får hun selvsagt pensjonsopptjening i ordningen som gjelder fra 2020.
De som er født i 1962 og tidligere, er bare på den tidligere ordningen.
De som er født fra og med 1954 til og med 1958, som Bente Ingebrigtsen, har en garanti om at de får 66 prosent av sluttlønn om de har jobbet i en 100 prosents stilling i 30 år eller mer - forutsatt at hun ikke tar ut pensjonen sin fra Nav før hun fyller 67 år.
De som er født fra og med 1959 til og med 1962, får i utgangspunktet også en samlet alderspensjon på 66 prosent ved full opptjening og uttak ved 67 år. Den skal så levealdersjusteres og samordnes med folketrygden. For denne aldersgruppen trappes den individuelle garantien som ble omtalt over gradvis ned, jo yngre man er. Det betyr at denne gruppen må jobbe lenger for å oppnå 66 prosent av lønnen, og at de må jobbe utover 67 år for å oppnå dette.
Mer lønn gir høyere pensjon
En annen ting som påvirker pensjonen er lav lønn. For de som er født i 1962 og tidligere, vil år med deltid trekke pensjonen ned. For de som er født i 1963 er det lønnen som bestemmer hvor mye pensjon du får. Høyere lønn gir altså høyere pensjon.
Linda Jakobsen har jobbet deltid i perioder. Hun er kjent med at det har betydning for pensjonen, og hva hun kan gjøre med det fremover:
– Derfor lønner det seg jo høyere lønn en har. Det blir interessant for meg å høre med folk på min alder om deres tanker for pensjon.
Fremtiden
Som utdannet kreftsykepleier, har 46-åringen med seg også litt andre perspektiver på pensjon.
– En må tenke litt på livssituasjonen her og nå også, ikke bare på hvordan pensjonen blir i fremtiden.
Kollegaen Bente har fått sitt regnestykke på pensjon og fått innvilget pensjonssøknaden. Hun er derfor ikke så godt kjent med endringene som kom fra nyttår, men erkjenner at hun er litt opptatt av det likevel med tanke på de unge.