Ved å investere i pensjonspengene i gründerbedrifter, kan KLP både skape fremtidens arbeidsplasser i kommunene og løse små og store samfunnsproblemer. Et sånt oppstartselskap er Probotic. De bidrar i tillegg til en renere oppdrettsnæring, både for fisken, oppdretteren og miljøet.
Verden trenger mer mat, og bærekraftig oppdrett av nye fiskearter kan bli en viktig ressurs. Lakseyngel kan spise tørrfôr fra dag én, mens mange andre saltvannsarter trenger levende startfôr. I havet spiser de hoppekreps, eller copepoder. Oppdrett av for eksempel torsk, kveite, piggvar og tunfisk har vist seg vanskelig, fordi store deler av yngelen dør i en tidlig fase i mangelen på startfôr. Det samme gjelder for berggylt, som er blitt en viktig «lusespiser» for lakseindustrien. C-FEED har funnet løsningen på problemet.
Banebrytende løsning
I 15-20 år har SINTEF Ocean forsket på hoppekreps, og i 2014 ble C-FEED spunnet ut fra SINTEF for å kommersialisere ideen om å produsere levende startfôr til oppdrett av fisk, krepsdyr og andre marine saltvannsorganismer.
C-FEED har bygd en fabrikk i Vanvikan i Trøndelag, og her finnes verdens største lager av hoppekreps. Eggene deres høstes, og nye hoppekreps produseres – flere milliarder i måneden. Fabrikken lager også mikroalger som fôr til hoppekrepsen.
Enormt potensial
Fiskeyngel som får hoppekreps som startfôr har 50 prosent høyere overlevelsesgrad de første ukene. Fra fabrikken i Vanvikan sendes millioner av hoppekrepsegg ut til oppdrettsanlegg i alle verdenshjørner. Nedkjølt har eggene flere måneders holdbarhet, og markedspotensialet på verdensbasis er enormt. I Norge brukes hoppekreps som startfôr for rensefiskene berggylt og rognkjeks, som spiser lakselus når de er voksne, men også for hummer og kveite. I andre deler av verden er hoppekreps aktuelt for oppdrett av blant annet tunfisk, reker, piggvar og middelhavsarter.
