– Ved å invadere Ukraina har Russland brutt to viktige punkter i FN-pakten om lands rett til selvstyre: Suverenitetsnormen, og forbudet mot aggresjonskrig. Overgrep mot sivilbefolkningen utgjør en uakseptabel og alvorlig trussel i Ukraina, der respekt for grunnleggende menneskerettigheter settes til side, sier Håvard Gulbrandsen, administrerende direktør i KLP Kapitalforvaltning.
Allerede da Russland annekterte Krimhalvøya i 2014 innførte KLP og KLP-fondene en føre-var-tilnærming for investeringer i Russland. KLP frøs på dette tidspunktet fire selskaper og har vært underinvestert i Russland siden.
Fra 28. februar trekker KLP ut alle investeringer i russiske selskaper. Det er snakk om totalt 22 ulike selskaper. Om lag en tredjedel av aksjene, de som er listet i London, er allerede solgt. Resterende to tredjedeler er listet i Moskva og ikke mulig å selge på nåværende tidspunkt.
Uakseptabel risiko
Litt forenklet vil KLP vanligvis trekke seg ut av selskaper hvis det er stor risiko for brudd med KLP-fondenes retningslinjer etter et «føre var»-prinsipp. Risikoen kan være knyttet til land, bransje eller selve selskapet. Da Russland startet den militære invasjonen av Ukraina 24. februar, vurderte KLP risikoen for brudd på KLPs retningslinjer som uakseptabel.
– KLP har blant annet vurdert risikoen for om selskapene kan medvirke til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konfliktsituasjoner, sier Gulbrandsen.
En viktig del av bakteppet var da Russland annekterte den ukrainske Krimhalvøya i mars 2014. Dette ble ansett som i strid med folkeretten, og førte til skarp fordømmelse internasjonalt og at en rekke sanksjoner ble innført.
Tydelig signal fra regjeringen
Den norske regjeringen besluttet å fryse Oljefondets investeringer i Russland og skal starte prosessen med å trekke fondet ut av det russiske markedet. Det er et tydelig signal fra Regjeringen at investeringer i Russland bryter med forventningene til ansvarlig og bærekraftig verdiskapning.
Mange av de russiske selskapene KLP nå ekskluderer har store statlige eierandeler. Det gjør at den russiske stat kan bruke disse selskapene til å støtte krigføringen i Ukraina, enten direkte eller indirekte.
Det er en stor risiko for at selskapene kan levere energi eller materiell til det russiske militæret, eller bidra til å finansiere krigen gjennom blant annet å overføre økonomisk utbytte. Manglende uavhengige kontrollmekanismer utgjør en stor risiko.
– Som en ansvarlig investor ønsker ikke KLP bidra til alvorlige krenkelser av folks rettigheter i krig og konfliktsituasjoner, sier Gulbrandsen.
KLP og KLP-fondene ekskluderer normalt ikke på land-nivå, og vurderingene skal være knyttet konkret til selskapene. Men i krig og konfliktsituasjoner er det lite som er normalt. Kombinert med innføring av omfattende sanksjoner og beslutning fra den norske regjeringen om å trekke ut oljefondet, har KLP besluttet å ekskludere alle investeringer i Russland.