- Verdens beste yrke

– Jeg er stolt og ydmyk over tillitserklæringen, og over at jeg får representere verdens beste yrke. Våre sykepleiere er fantastisk flinke fagfolk som ser muligheter, er uredde og tar utfordringer på strak arm. Min ambisjon er å bidra til en fortsatt sterk, offentlig helsetjeneste av betydning for det samfunnet vi lever i, sier hun.

Lill Sverresdatter Larsen har permisjon fra stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø for å fylle vervet som forbundsleder i NSF.

Larsens drivkraft er troen på at det hun gjør har verdi for flere enn henne selv:

–For et samfunn som er godt å bli født inn i, leve i og som gir mulighet til en verdig død, og å skape mening med arbeid og innsats som jeg og andre sykepleiere og helsepersonell gjør. Jeg er ærekjær, og vil se og prestere skikkelig arbeid og resultater som betyr noe, sier hun.

Norges 125.000 sykepleiere er ingen homogen gruppe.  

–Et felles mål er likevel å gjøre en god jobb gjennom å hjelpe andre til å ha så bra helse og så gode liv som mulig, sier hun.

Pensjonsordningen skaper trygghet 

Nødvendige rammebetingelser for å oppnå dette er god utdanning, praksisplasser, helsefremmende arbeidsmiljø, nok folk med riktig kompetanse, ikke for belastende turnus, fagmiljø og faglig utvikling gjennom hele arbeidslivet. 

Larsen mener at offentlig tjenestepensjon er et viktig gode for NSFs medlemmer. 

– Sykepleiere er i den heldige situasjon at de fleste er i samme pensjonsordning hele yrkeslivet, også ved mange sykepleierstillinger i privat sektor. Den lovfestede pensjonsordningen for sykepleiere som KLP administrerer, sikrer trygge, livsvarige pensjoner ved alder og uførhet, samt etterlatteytelser. Jeg er stolt av mine forgjengere i NSF som kjempet for at Pensjonsordningen for sykepleiere ble etablert i 1962, og vil fortsette å forsvare ordningen, sier hun. 

Trenger søvn 

Lill Sverresdatter Larsen oppfattes som en inspirerende og tydelig, men også kravstor leder, mener hun selv. 

– Jeg er på mitt beste når jeg får lov til å snakke til folk om mine hjertesaker. De sakene som kjennes sterkt i meg, og som jeg har arbeidet grundig med å finne dokumentasjon og pedagogisk vinkling på, sier hun. 

Mangel på søvn kan derimot være med på å bringe frem hennes verste sider. 

– Når jeg mister litt trua og ikke umiddelbart klarer å se retningsvalg for å løse et problem, blir jeg frustrert og trenger å sove, og deretter løse likninga. Det har alltid vært sånn – med puslespill, matematikkoppgaver og forskningsarbeid også. Jeg må finne brikken som mangler eller retningen for å arbeide videre – og i mellomtida er jeg ikke så god å ha verken for meg selv eller andre, forteller hun. 

Pendlerliv

Hun er bosatt i Tromsø med ektemannen Rune og deres to felles barn. De to eldste barna har flyttet hjemmefra.  

–De har bodd fulltid hos oss fra de var seks og åtte år. Jeg pleier å si at jeg har fire barn – to av dem har jeg født, opplyser hun. 

I starten av pandemien ledet Larsen NSF fra hjemmekontoret, men etter hvert har hun tilbrakt mer og mer tid på NSFs forbundskontor i Oslo, og i pendlerleiligheten som følger med ledervervet.  

– Jeg forsøker å rekke et fly hjem så tidlig jeg kan fredag ettermiddag. Om jeg kommer hjem klokka 18 eller 21 utgjør en stor forskjell for tiden sammen med familien, sier hun.  

En god dag for Larsen er når hun kjenner på balanse mellom krav, oppgaver og ressurser. 

– Hvis jeg i tillegg har vært ute og kjent natur, summet med folk som lærer meg noe nytt og har gjort en forskjell for familie, sykepleiere og folk er det en veldig god dag, fastslår hun. 

En varslet krise

Som nyvalgt leder i NSF uttalte Lill Sverresdatter Larsen til Klassekampen: «Jeg er så lut lei uttrykket varme hender! Så f******s lei! Sjimpanser har varme hender. Det er ikke varme hender sykepleierne skal tilby, det er faglig kompetanse.»

–Sykepleiere er nøkkelpersonell i helsetjenesten, og den største yrkesgruppen. Sykepleiernes perspektiv, som nærmest pasient og pårørende og som ansatt i tjenestene på alle nivå, må få betydning for arbeidsgivers og Stortingets politikk for helsetjenester og samfunn, fastslår hun.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle 28.000 sykepleiere i 2035. Det er en varslet krise, og en stor utfordring for samfunnet.

–Én av fem sykepleiere slutter i løpet av de første årene av karrieren. Andre klarer ikke å stå i jobben arbeidslivet ut – avgangsalder på grunn av sykdom eller uførepensjon er horrible 58,4 år. Samtidig snakker regjeringen om at folk må stå i jobb lenger enn 67 år, sier Larsen.

Vil ha en nasjonal plan

Sykepleieryrket er preget av belastningsskader, og yrkesskadeerstatning dekker ofte ikke sykepleiernes yrkesskader.

–Lønn blir i strukturert form ikke brukt som middel for å beholde, mobilisere og rekruttere. For å stoppe lekkasjen og beholde kompetansen er vi nødt til å ha en helhetlig og langsiktig nasjonal plan, understreker Larsen.

Det er bakgrunnen for at NSF har tatt initiativ til sykepleierløftet.

–Vi vil ha politisk samling om et sykepleierløft, med klare politiske mål, tiltak og visjoner for å skape trygghet for vår felles helsetjeneste i årene som kommer, sier hun.

Økt arbeidsbelastning

Bare fire måneder etter at Lill Sverresdatter Larsen ble valgt til leder i NSF, traff koronapandemien Norge. Dermed måtte hun lede landets sykepleiere i en svært krevende situasjon.

– For sykepleierne var den første fasen av pandemien sjokkartet og kaotisk. De måtte håndtere en ny sykdom med usikker smittevei, parallelt med store mangler i beredskapen. Det gjaldt både smittevernutstyr og -prosedyrer og basalt medisinsk-teknisk utstyr til målinger, men også behandling av lungeplager. I tillegg kom manglende oversikt over personell, samt planer for omorganisering og omdisponering, forteller hun. 

Halvparten av sykepleierne har fått endringer i turnusen, fått nye oppgaver, eller har blitt overført til andre avdelinger eller arbeidssteder.

– Til sammen gjør dette at den totale arbeidsbelastningen har økt. Også utreiseforbud, egenisolering og frykt for å bli «bøddel» ved å smitte familie eller pasienter har vært en stor belastning. Likevel har det vært en imponerende vilje blant sykepleierne til å gjøre jobben sin, sier Larsen.

Hun mener at fagbevegelsen er avgjørende for velferdsstaten og oppbyggingen av den norske samfunnsmodellen.

–NSF er mer enn «bare» en fagforening som jobber for typisk interessepolitiske saker som arbeidstid og lønn. Vi ble stiftet i 1912 for å sikre befolkningen bedre helsetjenester gjennom å kvalitetssikre utdanning og sørge for mindre helsemessige ulikheter for innbyggere over hele landet. Dessuten var det tydelig at sykepleierne ble utslitt og utnyttet, og trengte et arbeidervern i form av lønn og arbeidsvilkår. 109 år senere er situasjonen fremdeles ikke så ulik, sier hun.