Følelsen av å kunne hjelpe

Emma Ward Myran (28) valgte å bli brannkonstabel fordi hun har hatt et ønske om å jobbe i et operativt yrke hvor man blir utfordret både fysisk og ikke minst psykisk.    

- Man tar noen valg her i livet. Jeg utdannet meg som vernepleier, men greide ikke å se for meg å jobbe som det resten av karrieren, så da Trøndelag brann- og redningstjeneste lyste ut stillingen så tente det bokstavelig talt en flamme i meg, sier Emma Ward Myran.    

- Jeg er ekstra stolt og ydmyk over at jeg har fått den tilliten til å kunne jobbe som brannkonstabel, og da er det min jobb å fortsette og vise at det er en oppgave jeg tar på alvor, for den tilliten er noe jeg ikke tar for gitt, sier hun. 

Stolt av yrket sitt 

Carl Erik Lie (62) er pensjonert brannmester i Follo brannvesen og deler gjerne noen av sine betraktninger om arbeidslivet innen brannvesenet.   

- Jeg er fornøyd med karrieren, både som deltids- og heltidsbrannmann. Gode kollegaer, interessant jobb med spennende oppgaver. Jeg har vært "tvunget" til å følge opp helse og form, noe som gir godt grunnlag til et bra liv, sier han.   

- Jeg var brannkonstabel i Forsvaret og så ble det en ledig stilling som brannkonstabel i Oppegård. Interessen har alltid vært der, sier Carl Erik Lie, og legger til at han er stolt av yrket sitt.  

- Følelsen av å kunne hjelpe til, og samtidig at det er litt spenning. Vi har veldig godt miljø på jobben og har mye fint, artig utstyr.  

Variert og utfordrende 

- Det som var viktig for meg da jeg valgte yrke var å få en jobb som utfordret meg, er variert og der jeg kontinuerlig kunne utvikle meg til å bli en bedre versjon av meg selv sammen med andre. En stabil og trygg arbeidsgiver er også viktig, synes jeg, sier Emma.  

- Hvis det er noe jeg skulle ønske var bedre med å jobbe i kommunen, så er jo lønn alltid et hett tema. Det er en kamp foreningen vår kjemper.  

- Kan du beskrive en typisk arbeidshverdag for deg?   

- Jeg drar på jobb hver gang uten å vite hva kan skje det neste døgnet. Så det å være mentalt forberedt, krever en omstilling når man drar hjemmefra. Når jeg kommer på vakt er det sjekk av utstyr, sørge for at alt er klart hvis alarmen går. Dagene er veldig varierte, men hovedsakelig trener og øver vi på enkeltmannsferdigheter, har lagøvelser og iblant har vi større øvelser hvor flere etater er involvert. På jobb bor vi tett, så der spiser vi og trener sammen. Vi kan diskutere og være uenige, men det er også mye latter og moro.   

De siste 16 årene jobbet Carl Erik Lie på døgnbemanning ved Follo brannvesen IKS.  

- Arbeidsdagen begynte med sjekk av bil og at alt er på stell, fysisk trening, forefallende arbeid og gjennomgang av utstyr og kompetanseheving. Arbeidstiden var til kl. 21, og etter det hvilende vakt, sier Lie. 

Den tidligere brannmesteren svarer både ja og nei på spørsmål om han ville anbefalt den yngre generasjon å begynne i brannvesenet. 

- Hvis man begynner som 25-åring så er det veldig mye rutinearbeid. På plussiden er godt kameratskap og at vi har det trivelig på jobb. Likevel kan noen plutselig bli lei turnuslivet.   

Ser en fremtid i brannvesenet  

Emma Ward Myran tror dette er et yrke hun kan tenke seg å stå i resten av yrkeskarrieren.  

- Ville du anbefalt andre unge å begynne i brannvesenet?   

- Har man et brennende ønske og mål, så må man prøve det ut før man kan vite om det er noe som passer for den enkelte, men vær bevisst det som kreves av en selv.   

Carl Erik Lie gikk av med pensjon på særaldersgrensen og nyter nå pensjonisttilværelsen. Tanken var å ta en lang sommerferie, så jobbe noen dager i uka. Han fikk tilbud om å være vikar som driftstekniker i Nordre Follo kommune, så pensjonisttilværelsen er satt på vent.    

- Har du noen råd til de unge som skal inn i arbeidslivet og hva de bør tenke på?  

- Stå opp om morgenen, ikke gi deg. Utdannelse er vel tingen. Gjør deg selv spennende med alternativ bakgrunn, vær nysgjerrig, så blir livet litt mer spennende.