Ann Eve Fjeldstad og André Nordum jobber for å hindre økonomisk kriminalitet i KLP Banken. Vi tok en prat med dem for å finne ut hvordan hver og en av oss kan bidra til å stoppe de utspekulerte svindlerne.
Det viktigste du må gjøre for å unngå å bli svindlet, er å aldri gi fra deg sensitiv informasjon! Det betyr at du aldri må dele BankID og BankID-passord, nettbankpassord og kortnummer eller koder med noen - verken til banken, politiet eller personer du stoler på.
Stopp, tenk, sjekk - alltid!
Hvis du mottar SMS, e-post eller telefon, bør du alltid huske følgende:
1. Stopp
Forsøker avsender å skape en følelse av hastverk? Blir du lokket eller truet på noen måte? Spør avsender om personlig informasjon?
2. Tenk
Forventer jeg å motta denne henvendelsen? Hva er den egentlige hensikten til avsenderen?
3. Sjekk
Er det lenker til ukjente nettsteder? Ta umiddelbart kontakt med banken eller finansinstitusjonen på det offisielle nummeret deres for å få bekreftet innholdet.
Telefonsamtaler - Spoofing
Svindlere misbruker norske telefonnumre for å gi inntrykk av at de ringer fra politiet, banken, andre pålitelige instanser og i noen tilfeller også familie eller venner. Målet deres er å lure deg til å oppgi passord og koder til BankID-en din. De ber ofte ofrene om å:
- Bekrefte innlogging i nettbanken
- Oppgi passord og innloggingskoder/BankID
- Dele kort- og kontoinformasjon
Banken eller politiet vil aldri be deg om å oppgi personlige opplysninger som kortinformasjon, aktiveringskoder, passord eller BankID-informasjon på telefon, SMS eller e-post.
Hvis du mistenker at du utsettes for svindel, legg på og ring opp det offisielle nummeret til banken eller bedriften, og spør om de har ringt deg.
Hjemmebesøksvindel
Svindlere kan besøke ofre hjemme og utgi seg for å være fra banken, Økokrim/politiet eller andre autoriteter. De vil ofte påstå at du har blitt svindlet, og at de er der for å hjelpe deg.
Med list og taktikk bruker de ulike metoder for å vinne ofrenes tillit og overtale dem til å gi fra seg mobil, PC, kort, koder og passord. Hvis det kommer noen på døren din og ber om slik informasjon, ring politiet.
Hvis politiet ringer og sier at de sender noen hjem til deg, ring 112 eller ditt lokale politikontor med en gang for å sjekke om det stemmer. Hvis det ikke stemmer, forklar situasjonen og be dem komme til din adresse så raskt som mulig.
"Sikker konto"-svindel
Metoden "sikker konto"-svindel går ut på at en svindler ringer deg. Vedkommende oppgir å jobbe i "bankens sikkerhetsavdeling" eller lignende, og sier at bankkontoen din er blitt hacket eller angrepet. Svindlerne kan også si at de ringer fra "politiet" eller "Økokrim" på vegne av banken. De påstår at pengene dine er i fare, men vil berolige deg med at pengene er trygge hvis du fører dem over på en "sikkerhetskonto". Dette er absolutt ingen sikker konto, men en konto som svindlerne kontrollerer.
Unngå å installere programvare på oppfordring fra andre
En vanlig fremgangsmåte svindlerne bruker, er fjernstyring av PC eller mobilen. De forsøker å overtale deg via telefon til å installere en app eller besøke en ukjent nettside som gir dem tilgang og kontroll for å hjelpe deg med investeringer eller å hindre et svindelforsøk.
Når de får kontroll viser de deg opplysninger som i realiteten ikke stemmer, og dermed lurer de deg til å signere på noe annet enn du får fremvist.
E-post og SMSer - Phishing
Gjør det til en vane å ikke trykke på lenker i e-poster. Gå heller inn på nettsiden til avsender ved å taste inn nettadressen selv, og kun bruke kontaktinformasjon hvor du er sikker på hvem den tilhører.
Du kan også sjekke lenkene du får i e-post. Hold musepekeren over lenken i e-posten, og se om adressen virker logisk. Er du usikker? Ikke trykk på lenken. Selv fra tilsynelatende trygge avsendere bør du være skeptisk.
Les mer om hva du bør gjøre og sjekke hvis du mottar en mistenkelig e-post eller SMS.
Falske SMSer
Typiske falske meldinger er:
- Problemer med BankID
- Mistenkelige transaksjoner på kort eller konto
- Penger til gode fra Skatteetaten
- Krav om å betale en liten faktura for et abonnement eller parkering
- Problemer med levering av pakker (Posten, budfirmaer, og lignende)
- SMS om å ringe opp et ukjent telefonnummer
Har du mottatt en slik SMS? Ikke trykk på lenken!
Lenkene går som regel til en falsk nettside som for eksempel ligner på Skatteetaten sin, og hvor du skal logge inn med BankID. Hvis du logger inn med BankID-en din på en slik falske side, gir du svindlere tilgang til bankkontoen din.
Får du en slik SMS, gå alltid til nettsiden ved å taste inn nettadressen selv - ikke via lenken.
Svindel ved brukthandel
Hvis du selger varer på markedsplasser som for eksempel finn.no, kan svindlere som utgir seg for å være kjøpere sende falske betalingslenker til deg og be deg om å oppgi kortnummer eller BankID så du kan motta betaling. Det må du ikke gjøre.
- Du trenger aldri å oppgi kortnummer eller BankID opplysninger for å motta betaling.
- Bruk BankID-appen, der får du bedre informasjon om hva du godkjenner
- Sjekk at det som vises i appen stemmer med det du faktisk forsøker å gjøre i det brukerstedet du forsøker å handle i
Falske nettbutikker og annonser
Vær alltid litt skeptisk til nettsiden når du handler på nett. Svindlerne har blitt gode på å kopierer utseende og logo til kjente nettsider. Det dukker også opp mer og mer av falske annonser som fører til nettsider hvor du blir bedt om å oppgi personlig informasjon.
Med mengden falske nettbutikker som opprettes i dag, er det smart å sjekke nettbutikken før du står der uten varen du bestilte, eller får en vare av dårlig kvalitet uten en returadresse å sende den til.
Les mer om hva du bør sjekke på nettbutikker før du handler på nett
