Aksjefond med og uten valutasikring

En investor opplever valutarisiko dersom aksjene han eier er i en annen valuta, enn den han trenger når pengene skal brukes. Denne risikoen kan ha stor innvirkning på hvor høy avkastning du oppnår på aksjeinvesteringen. Dersom norske kroner svekker seg mens man har pengene plassert i utenlandske aksjer, vil aksjeavkastningen målt i norske kroner bli bedre fordi aksjene i utlandet blir mer verdt målt i norske kroner. Og det blir naturligvis omvendt hvis norske kroner styrker seg.

Valutaeffektene har selvfølgelig ikke så stor betydning hvis valutakursene er relativt stabile, men dette har langt fra vært tilfellet det siste tiåret. I 2013 var dollarkursen i gjennomsnitt 5,88 kroner. I skrivende stund er kursen 10,44 kroner. Eurokursen var samme år 7,81 kroner, og nå er den 11,28 kroner. Man kan trygt si at den norske kronen har vært oppsiktsvekkende svak det siste tiåret. De lærde strides om hvorfor kronen er så svak, og vi har heller ikke noe godt svar på dette.

KLP tilbyr fond som «nuller ut» effekten av endringer i kursen på norske kroner. Disse fondene er valutasikret til norske kroner og har «valutasikret» i fondsnavnet.

Slik har det gått med seks representative fond uten og med valutasikring:

Valutasikringen har selvfølgelig ikke vært gunstig de siste ti årene, siden disse fondene har gått glipp av effekten av en svakere norsk krone. Men det nytter som kjent ikke å gråte over spilt melk. Det interessante spørsmålet er om man bør eie valutasikrede fond framover.

Det er få ting som er vanskeligere å spå enn valutakurser, og KLP har ikke noen holdning til om den norske kroner kommer til å styrke seg eller svekke seg. Men har du selv et valutasyn, så kan du enkelt og billig posisjonere deg i tråd med dette i KLPs aksjefond. Det er ingen transaksjonskostnader ved å bytte mellom disse fondene. Alternativt kan man naturligvis være mer nøytral, og velge å plassere både i valutasikrede og usikrede fond.

Valutasikring av fond i praksis

Det norske fondsmarkedet tilbyr både valutasikrede og usikrede fond. For rentefond er valutasikring standard, mens det for aksjefond er et bredt utvalg både med og uten sikring. De fleste investorer har forhåpentligvis et bevisst forhold til hva som er best mulig sikringsgrad for egne rente- og aksjeinvesteringer, men det er også andre aspekter ved valutasikring det kan være nyttig å ha kjennskap til.

Økt kontantbehov

En konsekvens av valutasikring er en økt andel kontanter i fondet. Dette er nødvendig både i forbindelse med margineringen av valutasikringskontraktene, samt ved selve oppgjøret av kontraktene. Hvis norske kroner har svekket seg i løpet av tidsrommet sikringskontrakten har vært aktiv, vil fondet måtte betale ut mer norske kroner (NOK) når neste kontrakt skal inngås for samme beløp av f. eks amerikanske dollar (USD). Tilsvarende verdistigning har funnet sted på investeringene i USD, men dette er låst i selve verdipapirene, f. eks aksjer. Kontanter må derfor til enhver tid være tilgjengelig i valutasikrede fond, ikke bare i tiden rundt oppgjør og inngåelse av nye kontrakter. Det er mulig å stille andre verdier enn kontanter som kollateral i forbindelse med margineringen av kontraktene, men det er normalt bare obligasjoner med svært god kredittrating som er aktuelt som erstatning for kontanter.

Sikringsinstrumenter og løpetid

Valutasikringen av fondene kan utføres med en rekke ulike instrumenter, der noen av de vanligste er FX swaps, basis swaps, FX forwards og opsjoner. Hovedinstrumentene for de valutasikrede KLP-fondene er FX swaps og FX forwards. Dette er rente- og valutaderivater med svært god likviditet, som er enkle å benytte både for aksje- og obligasjonsinvesteringer. Løpetiden for sikringen er normalt ganske kort, opp til 3 måneder, og har derfor lav renterisiko. Den relativt korte løpetiden betyr også at det er mange forfall av FX swaps og FX forwards som må handles i løpet av en kort periode. Forfallene fordeles jevnt utover, slik at likviditetsbehovet fordeles gjennom året, og det styres bevisst vekk fra mindre likvide perioder, som for eksempel juli og desember.

Justering av sikringsgrad

En annen vurdering som må gjøres er hvor ofte man skal justere sikringsgraden tilbake til 100% (hvis det er målet for fondet). Et aksjefond vil kunne svinge betydelig på daglig basis og sørge for at sikringen beveger seg raskt bort fra det opprinnelige målet. Dette blir ofte ekstra tydelig i periodene med kraftige fall i aksjemarkedet, der et aksjefond i løpet av kort tid kan falle for eksempel 10% og dermed sørge for at man har valutasikret betydelig større verdier enn det som er igjen i fondet. Justeringen tilbake til målet kan gjøres med en fast frekvens (månedlig, daglig, etc.) eller man kan forvalte den ut fra et intervall fondet skal holde seg innenfor. Her finnes det ikke nødvendigvis et optimalt alternativ. Hyppig justering vil sørge for at fondet leverer i henhold til målet om 100% valutasikring, men samtidig sørge for økt handelsvolum og noe høyere transaksjonskostnader. KLPs aksjefond har så langt operert med månedlig justering av sikringsgrad, men vil framover følge en indeks som justerer sikringsgraden daglig. Fondene vil ikke nødvendigvis justere sikringen hver eneste dag, men sørge for at det aldri beveger seg langt bort fra målet om 100% sikring.

«Carry-effekter»

Utviklingen i utenlandske renter mot norske renter er også noe man kan ta med i vurderingen rundt valutasikring. For globale aksjefond er det normalt differansen mellom norske og amerikanske renter som påvirker fondet mest, ettersom USA utgjør rundt 2/3 av MSCI World. For tiden er amerikanske renter høyere enn norske renter, og et aksjefond som låner USD mot NOK (FX swap), må kompensere for dette ved at fondet mottar færre NOK ved oppgjøret av kontrakten enn det som ble betalt ut ved inngåelse av kontrakten. Denne carry-effekten, som i eksempelet over er negativ, vil over tid kunne bidra betydelig til hvilken totalavkastning et aksjefond leverer. Når effekten er negativ som den er for øyeblikket (ca. -1,6% for et globalt aksjefond), vil dette kunne anses som en ekstra kostnad ved valutasikringen. Forholdet vil selvfølgelig også kunne påvirke fondet i positiv forstand, men det er et stykke unna det i dag.

Timing

De fleste er enige om at det er svært utfordrende å time valutabevegelser, og selv om man kan argumentere for at en del av valutaprognosene er kvalifisert gjetning, er det uansett nettopp gjetning man sitter igjen med. Men hva med akkurat nå? Kronekursen mot USD er i skrivende stund 10,44, noe som historisk sett er et svakt nivå for den norske kronen. Mange vil tenke at det er naturlig å øke sikringsgraden på disse nivåene, og enkelte har kanskje allerede flyttet aksjeeksponeringen over til sikrede fond. Samtidig har vi carry-effektene som ble omtalt i forrige avsnitt, disse vil for øyeblikket gjøre valutasikringen mindre gunstig enn den har vært i en del av de seneste årene. Valg av sikringsgrad for aksjeinvesteringer er som alltid utfordrende. Det er kanskje mer naturlig å vurdere det ut fra hvordan dette påvirker risikonivået til en samlet portefølje, enn å tenke at man skal skape meravkastning ved å justere sikringsgraden ut fra det man tror er gunstige nivåer.

*Generell ansvarsfraskrivelse

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Fondets risikonivå er basert på svingninger i fondets kurs siste fem år. I tillegg foreligger det likviditetsrisiko, operasjonell risiko og motpartsrisiko. Høyere risiko gir deg større potensiell avkastning på sikt, men sannsynligvis med større svingninger i spareperioden.

Denne informasjonen er ment som en generell informasjon til leseren og må ikke forstås som investeringsråd. Før kjøp oppfordres det til å lese fondenes nøkkelinformasjon og prospekt. Nøkkelinformasjon og prospekter innhentes ved å gå inn på respektive sider for hvert fond på klp.no. Ved kjøp får du andeler i fondet, ikke i fondets underliggende verdipapirer.