– Målet er å bidra i overgangen til en naturpositiv økonomi, sier Heidi Finskas, direktør for samfunnsansvar i KLP.
En naturpositiv omstilling er en samfunnsmessig overgang hvor næringslivet opererer innenfor planetens tålegrense for å stanse og reversere tap av natur. Naturrisiko henger tett sammen med klimarisiko, og omvendt, og klima- og naturkrisen løses sammen. Derfor ønsker KLP å inkludere natur i sitt klimamål om netto nullutslipp i investeringsporteføljen innen 2050.
– Vi øker våre klimavennlige investeringer med seks milliarder nye kroner hvert år, setter strategier og mål for at høyutslippssektorer har utslipp i tråd med Parisavtalen innen 2025, og påser at utslipp reduseres med sju prosent hvert år fra 2019 til 2030. Vi må dessuten vurdere om selskapene vi investerer i har sine klimamål satt opp mot utslippsbanen, det vil si mulig utvikling av klimagassutslipp over tid, forklarer Finskas.
- Heidi Finskas, direktør for samfunnsansvar i KLPIngen kan jobbe isolert med naturrisiko. Vi trenger samarbeidet mellom myndighetene, næringslivet og finansbransjen.
Naturrisiko handler om hvordan tap av natur og biologisk mangfold kan utgjøre en finansiell risiko for et selskap grunnet dets påvirkning på, eller avhengighet av, naturen og ulike økosystem-tjenester. Begrepet dekker sånn sett både hvordan selskaper påvirker natur og biologisk mangfold, men også hvordan dette kan påvirke selskapet finansielt.
Trenger samarbeidet
For et halvt år siden kom FNs naturavtale, en slags Parisavtale for naturen, med globale naturmål. KLP støtter oppunder FN-avtalen, og arbeider med å forstå hvordan KLP, som finansinstitusjon, kan implementere avtalen.
– Ingen kan jobbe isolert med naturrisiko. Vi trenger samarbeidet mellom myndighetene, næringslivet og finansbransjen. Målet er en naturpositiv økonomi, understreker KLP-direktøren.
En av områdene KLP nå følger opp, er hvordan vi kan vurdere om selskaper KLP har investert i bidrar til målene i den globale naturavtalen, på samme måte som vi vurderer om selskaper opererer i tråd med Parisavtalen.
– Verden står overfor en alvorlig naturkrise som skyldes overforbruk av naturen. Som selskap og investor har KLP et ansvar for å bidra til å stanse denne krisen og redusere vår negative påvirkning på naturen, forteller Finskas.
Natur i norsk kontekst
KLP har vært med i et prosjekt om naturrisiko i norsk næringsliv, ledet av Sabima og PwC. Arbeidet resulterte i en nylig lansert veileder til arbeidet med naturrisiko. Veilederen, Naturpositiv ledelse, er et hjelpemiddel for selskaper som ønsker å komme i gang med naturpositiv omstilling, og har forslag til kilder for analyse og hvilke steg som må tas for å komme dit.
– Naturen er lokasjonsspesifikk, i tillegg er reguleringene ulike fra land til land. Vi jobber med natur i et internasjonalt perspektiv, og er, naturlig nok, særlig opptatt av hva som skjer i Norge. Hvordan vi arbeider med natur i en norsk kontekst er fokuset i denne rapporten, forteller Heidi Finskas.
En spørreundersøkelse, gjennomført under arbeidet med rapporten, viser at naturrisiko blir sett på som komplekst, og at bedriftene ønsker tydeligere krav og retningslinjer fra myndighetene.
– Myndighetens krav om rapportering på området blir stadig forbedret, men det er fortsatt et stykke igjen, mener Finskas.
