Lønns- og prisveksten er avgjørende for hvor mye som skal settes av til fremtidige pensjoner. Hvert år skal både løpende pensjoner og pensjonsrettigheter i offentlig tjenestepensjon justeres i takt med lønns- og prisveksten. Denne økningen finansieres i form av en reguleringspremie.
Dette er noe som gjelder alle offentlige tjenestepensjonsordninger der det settes av penger i fond til fremtidige pensjoner uavhengig av leverandør.
Justeres opp i tråd med anslag
Årets høye lønns- og prisvekst gjør at reguleringspremien i år blir høyere enn på lenge. I revidert nasjonalbudsjett i mai, fikk kommunene og fylkeskommune økt sine frie inntekter, som ifølge kommuneproposisjonen blant annet knyttes til økte pensjonskostnader.
Konserndirektør Cathrine Hellandsvik for Liv og pensjon i KLP sier at kommune- og helse-Norges pensjonsselskap gjennom året baserer seg på anslag om lønns- og prisvekst fra SSB og Norges Bank når KLP gjennom året gir anslag på hva reguleringspremien kommer til å bli.
– Når anslagene fra SSB og Norges Bank justeres opp i løpet av året, må vi også oppjustere våre anslag på reguleringspremien. Vi har jevnlig informert våre kunder om anslag på reguleringspremien, i håp om at det skal bidra til at de skal være best mulig forberedt på den regningen som nå kommer. Det er likevel ingen tvil om at reguleringspremien i år blir høy, og jeg har forståelse for at noen, og kanskje spesielt noen av bedriftene, vil oppleve regningen som krevende, sier Hellandsvik.