Da Deeyah Kahn var 17 år måtte hun flytte fra Norge for å slippe unna ekstreme holdninger. Siden har hun laget film om jihadister, hvit rase-aktivister og menn som slår kvinner. Hun har vunnet flere priser, men langt viktigere er det at hun har fått til en dialog med dem som i utgangspunktet har diametralt forskjellige meninger og holdninger enn henne.
– Det handler om å lytte, også til dem som er uenig med deg. De er også mennesker, og hvis vi behandler dem som det, vil vi også finne noe vi har til felles, understreker hun.
Hun mener vi i dag er langt mer opptatt av konfliktene og uenighetene, fremfor å forsøke å forstå hverandre.
– Mange tror kanskje at de vet hva dialog er, uten at de egentlig gjør det. Det handler ikke om å overbevise den andre om at du har rett, eller å være enig med den du sitter overfor. Vi må forsøke å forstå hverandre, og da kan vi også finnes en felles plattform, sier hun.
–Bruk tid!
Kahn deltok på ett av KLPs arrangementer under Arendalsuka, blant annet sammen med NRK-journalist Sidsel Wold. De var enige om at det å bruke tiden til hjelp er viktig når du skal få til dialog.
– Jeg opplever at det nesten har blitt umulig for meg som privatperson å mene noe om konflikten i Midt-Østen. Men når jeg er der, møter jeg folk fra begge sider. Da er jeg spørrende og opptatt av å bygge tillit. Det er mennesker på begge sider, og for meg er det viktig å få frem de menneskelige aspektene. Dette er vondt for alle parter, sier Wold.
Viktig i alle situasjoner
Dialogarbeid er ikke noe man bare skal drive med under ekstreme forhold, mener Deeyah Kahn. Dette er prinsipper som kan brukes når ting låser seg i familien, på arbeidsplassen og i lokalsamfunnet.
– Derfor er det så viktig å skape arenaer der folk kan bli sett og hørt. Blir du hørt, kan du også være en del av løsningen. Det er det motsatte av at andre forteller deg hvordan ting skal være, sier Kahn, og viser til hvordan avstanden mellom politikere og vanlige folk i USA har fått fatale konsekvenser. Hennes råd til kommuneledere er derfor å finne disse møteplassene, og sette dialog i system.
– Det holder ikke med en time nå og da, eller å etablere et dialogår. Dette er noe man må jobbe med hele tiden, og Norge er lite nok til at dette faktisk lar seg gjøre, understreker hun.
Spørsmålet er om politikere og ledere tar seg tid til å lytte. Til det sier Kahn at vi verken har tid eller råd til å la være.
– Det vi ønsker å gjøre kommer aldri til å bli gjort godt nok om vi ikke har tid til å lytte. Ofte er det de som opplever problemet som sitter på de beste løsningene. Og selv om man er uenig, kan man kanskje finne et kompromiss. Når folk føler seg forstått, føler de seg som en del av helheten, og da skaper vi også større forståelse for det endelige resultatet, sier hun.
