KLP Skadeforsikring, som hadde fullverdi forsikringsdekning på bygget, ble bedt om å bistå kommunen med rivning og gjenoppføring av rekkehuset. Så langt det er bygningsmessig forsvarlig er det alltid et godt prinsipp å prøve å bevare mest mulig av opprinnelig konstruksjon ved gjenreising. Særlig gjelder det betongkonstruksjoner, som er forbundet med høyt CO2-avtrykk i produksjon og miljømessig problematisk deponering ved sanering. Det ble derfor satt i gang en konkurranse på rivning med fokus på gjenverdier i grunn og støpt betongsåle på bakken.
Etter endt rivning så betongsålen på mark og infrastruktur i bunn bra ut, og var gode nok til å kunne brukes. Med andre ord blir det nye bygget gjenreist på eksisterende betongplate og med eksisterende infrastruktur i grunn.
Normalen er dessverre at man i slike tilfeller ikke tar hensyn til gjenverdier, og betongen, samt alt av infrastruktur i grunn, blir revet og erstattet av nye materialer. Det er det enkleste, da det ikke krever like grundige vurderinger av eventuelle svakheter som følge av skaden. Ved å ha søkelys på gjenverdiene i denne saken har KLP og Tønsberg kommune unngått CO2-utslippet både ved rivning og nyproduksjon av totalt 420 m2 ny betong med all infrastruktur i bunn. Dette innebærer også en reell utslippsbesparelse i form av mindre tungtransport, samt en miljøgevinst ved å unngå deponering.
Det nye rekkehuset vil stå ferdig første kvartal 2024.
CO2-drivere i skadesaker
For det vi kaller frekvensskader er driverne for CO2-utslipp transport, energibruk, avfall og materialer. Materialer og avfall går veldig i hverandre. Jo mer som blir revet desto mer materialer blir tiltransportert.
For å redusere CO2-avtrykket ved slike skader er det viktig å ha fokus på metode og ressursbruk, særlig da disse er mulig å påvirke. Tørketeknikker, fjernmåling, mindre transport og mer miljøvennlig trelast er gode incentiver for å få ned CO2 i miljøregnskapet, samt høy sorteringsgrad på avfall ved riving.
Når det gjelder storskade, er det mest å hente på gjenverdiene. Det gjelder spesielt i betong og stålkonstruksjoner. Disse har betydelige CO2-kostnader, og det slår derfor positivt ut om man kan unngå rivning. Utfordringen er å få aksept fra myndighetene til å bruke disse gjenverdiene da det i de fleste tilfeller må søkes dispensasjon eller fravik fra dagens krav.
Kostnadsmessig er det dessverre ingen tvil om at å drive miljøvennlig er en fordyrende prosess, i hvert fall slik det er i dag. Skadene tar lengre tid og er mer ressurskrevende. Inntil retningslinjer for gjenoppbygging eventuelt blir endret, ligger ansvaret for å finne bærekraftige metoder på forsikringsselskap og forsikringstager.