Ytringsklimaet i Norge har hardnet til de siste årene. Kommentarfeltene i sosiale medier flommer tidvis over av hatefulle ytringer, og flere politikere har gitt uttrykk for at de ikke orker å stå i stormen. Betyr det at demokratiet vårt også er under press? Ikke nødvendigvis, mener seniorforsker Morten Bøås ved NUPI.
– Demokratiet i Norge står fjellstøtt, men det er samtidig ikke en styringsform vi kan ta for gitt. Det må bearbeides og opprettholdes, understreker han.
Forskeren mener at vi fint kan løse en tillitskrise, både på lokalt og nasjonalt plan.
– Det er en oppgave for politikerne, men også et ansvar alle vi alle vi innbyggere må ta, sier han.
LES OGSÅ: Hvordan snakke med en som hater deg
Tåle uenighet
For å bygge broer, er det viktig at vi tåler uenighet.
– Det kan for eksempel være mye sprengkraft i lokaliseringsspørsmål, men det er viktig å ikke mistenkeliggjøre hverandre. Som innbygger må du vite at de som er uenige med deg ikke er det fordi de vil ødelegge din hverdag. Nesten alle som jobber med politikk i Norge, ønsker det beste for seg, sine og landet, understreker han.
Samtidig har politikerne en viktig rolle i å formidle dette,
– Når vi ser en tendens til at tilliten er svekket, må man spørre seg selv om hva man har gjort for å bidra til det. Du får ikke et annet folk, så vi får ta til takke med de folka vi har, sier han.
Lønnsom tillit
Filosof Einar Øverenget viser til at tillit både er effektivt og lønnsomt.
– Når vi ikke trenger å kontrollere alt, får vi rett og slett gjort mer. I tillegg gir vi hverandre frihet når vi har tillit til hverandre, og det er viktig for et demokrati, sier han.
Han mener derfor at vi i større grad må lete etter det vi har felles, selv om vi er uenige i sak.
– Er det noe grunnleggende vi kan være enige om, for eksempel at vi ønsker å skape et godt samfunn? Uenighet om løsningene er ikke det samme som mangel på tillit, understreker han.